Jeg syns disse artiklene var verdt å poste enda engang, fordi det er viktig at de som er pårørende blir tatt på alvor og lyttet til. Helsevesnet, og spesielt i psykiatrien kunne ha reddet mange om pårørende ble hørt.
Til og med når den som er syk ønsker at pårørende skal hjelpe er min erfaring at psykiatrien ikke vil at pårørende skal hjelpe. Fullmakt hjelper heller ikke selv om pasient har opphevet taushetsplikten.
Det er en stor urett både mot pasient og pårørende når psykiatrien opptrer arrogant og ikke vet å nytte seg av den ressurs som en pårørende kan være.
Kanskje en holdningsendring ville hjulpet?
Det ville ha utgjort en stor forskjell, fordi da ville antakelig ikke pårørende blitt syke og utslitt, da ville det vært et sammarbeid mellom pasient, pårørende, og helsepersonell for et felles mål, nemlig å hjelpe den syke til å bli frisk.
– Pårørende til pasienter med dobbeltdiagnose blir provosert av måten ansatte bruker taushetsplikten på, mener psykiatrisk sykepleier.
Marit Hølland Paulsen er psykiatrisk sykepleier. I 1998 var hun med på å starte landets første senter for pårørende til pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse i Stavanger.
Vil vite mer
Etter at 2500 pårørende har vært til samtale ved senteret, har hun gjort seg noen erfaringer:
– Ansatte tror ofte at pårørende er friske, men pårørende kan ha psykosomatiske plager. Derfor må de behandles individuelt, akkurat som vi behandler pasientene ut fra deres diagnose og situasjon.
Hølland Paulsen deltok på seminaret «Jeg fant, jeg fant...» på Lillehammer i mai i år, arrangert av blant annet Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri og Kompetansesenter rus - region øst. Her forklarte hun hvorfor informasjon om sykdommen og hvordan den arter seg for pasienten, er viktig for pårørende.
«Per» var bekymret for broren
Mange har dårlig samvittighet fordi de føler de ikke gjør nok for sin syke bror eller søster. «Per» er et eksempel:
Per (11) hadde en bror på 20 år som stadig ruset seg. Per var glad i broren, og var redd det skulle skje ham noe.
– Hvis han dør, vil jeg tenke at jeg gjorde for lite for ham, fortalte Per til en ansatt i helsevesenet.Per (11) hadde en bror på 20 år som stadig ruset seg. Per var glad i broren, og var redd det skulle skje ham noe.
Per var i ferd med på bli deprimert, fordi han tok ansvar. Da han ble fortalt at heller ikke hjelpepersonell klarte å gjøre broen frisk, lettet det litt på trykket.
Sjalu søsken
Mangel på kunnskap om pasientens situasjon og konsekvenser for de pårørende, kan føre til sjalusi:
– Jeg må visst også ruse meg for at mor og far skal se meg, har søsken fortalt på Pårørendesenteret.
Da Hølland Paulsen var med på å starte Pårørendesenteret i 1998, besøkte hun en psykiatrisk institusjon for å fortelle pasientene om tilbudet. «Når vi forteller pasientene at vi skal ta oss av de pårørende, så vil vi gi pasienten enda mer skam og skyldfølelse», tenkte hun.
Reaksjonen ble det motsatte:
– Grunnen er at det er så mange engasjerte fagfolk, sier hun.
http://www.rop.no/artikler/Nasjonalt/taushetsplikt_provoserer_paaroerende
– Får mor mi hjelp på grunn av mine problemer? Det var betryggende, for hva kan vi gjøre hvis våre pårørende blir utslitt?, sa en pasient .
Har tro på bedring
For å lette litt på trykket for de pårørende og skape bedre kontakt mellom helsepersonell og pårørende, mener Hølland Paulsen at gruppeterapi for pårørende kan være bra. Her kan de utveksle erfaringer.
Hvis det lokalt eller regionalt ikke finnes eget tilbud til pårørende, bør behandlingsinstitusjonen kunne ta ansvar for dette ved at ansatte organiserer et opplegg. Hølland Paulsen har erfaring med dette fra Rogaland A-senter.
Hun er optimist med tanke på pasienter med dobbeltdiagnose og deres pårørende:– Grunnen er at det er så mange engasjerte fagfolk, sier hun.
http://www.rop.no/artikler/Nasjonalt/taushetsplikt_provoserer_paaroerende
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar