sinn og samfunn nr. 5 - 2013- Pårørende må sette grenser

Papirutgaven av Sinn & Samfunn nr. 5 - 2013 blir å finne i medlemmenes postkasser i løpet av desember.

Tema: Rus og psykisk helse

Profil: Anne Grethe Klunderud - takker av som landsleder i Mental Helse

Reportasjer: Åpenhetsprisen, Sterk sammenheng mellom rus og psykisk helse, I beredskap døgnet rundt, Barn som pårørende

Det kan være en utfordring å endre sitt eget liv når en har gått lenge i ett og samme spor

Det kan være en utfordring å endre sitt eget liv når en har gått lenge i ett og samme spor som en selv ser ikke er sunn. Når vi  endelig klarer å endre måten vi selv tenker på, endrer vi også våre liv.  Det som er viktig å forstå er hvor kraftig vår egen tanke er, og hvor dyp innvirkning den har på egen helse. En tanke er bare en tanke, og den kan endres. Det er også viktig å huske på at ”du er ikke din tanke” men en kreator av din tanke.  Måtte smerten du har kjent i hjertet, og konflikten du har opplevd eller opplever gi deg styrke til å gå videre gjennom hver eneste dag. Front enhver ny situasjon med mot og optimisme. Tenk positivt. Lev i nuet. Følg hjertet!

https://www.facebook.com/kunstprosjektGlaideg

Flere har skrevet og spurt om det er "lov" å dele bildene av kunsten/ de røde damene. Og da er svaret et klart  JA - del så mye du har lyst. Nå selges det " kort" av de røde damene på alle NKS sine veiledningssenter for pårørende i NORGE som kommer til å bli en kjærkommen inntekt for sentrene. Samtidig så spres det positive ord, positive holdninger utover det ganske land. 

Meningen er også å spre informasjon  og å nå flere pårørende der ute som ønsker hjelp, og at flere oppsøker sentrene for å motta det fantastiske tilbud som veiledningssentrene rundt i Norge har. Jo flere som deler jo større sjanse er det for at andre pårørende som trenger det nås. 

Vi som er pårørende trenger dette tilbudet, og det skaper en trygghet å ha noen som forstår vår situasjon, og som er veivisere og støttespillere i en vanskelig hverdag. Jeg takker hver eneste dag for at jeg fikk den muligheten, en mulighet som forandret mitt liv  til noe positivt. 

http://veiledningssenter.no/

N.K.S. Veiledningssenter er et gratis lavterskeltilbud for pårørende til rusavhengige. Vi har taushetsplikt og din historie blir ikke nedtegnet og oppbevart hos oss.

Pilot prosjekt i Sandnes - Rød knapp-kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER, Stop violence against women - NKS - FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner Mandag 25 november 2013.

http://www.klover.org/veiledningssenteret-sandnes

https://www.facebook.com/stopp.vold.mot.kvinner

http://www.sanitetskvinnene.no/

Sanitetskvinnene går i bresjen for å bryte tabuer og bekjempe vold mot kvinner. Vi finner oss ikke lenger i at det som skjer i hjemmet skal forbli innenfor husets fire vegger, og går i bresjen for å bryte tabuer, bekjempe vold mot kvinner og kreve økt fokus på forebygging, et tilstrekkelig hjelpeapparat og økt rettssikkerhet. All vold er kriminelle handlinger som påfører de som rammes betydelige helseplager og skader - noen tilfeller ender det med drap. Når kvinner utsettes for vold, rammes også deres barn, og antall saker som meldes til politi og hjelpeapparat er økende.

I hele livsløpet
Volden kjenner ingen grenser og rammer jenter og kvinner i alle aldre, og Sanitetskvinnene har derfor tiltak og aktiviteter som er tilpasset ulike livsfaser. Økt kunnskap om vold og overgrep er særlig viktig blant barn og tenåringer, både for å forebygge og for å sette de unge i stand til å identifisere straffbare handlinger. I forhold til voksne kvinner arbeider vi bredt for å forebygge vold og seksualisert vold, og overfor seniorene har vi i tillegg ekstra fokus på å forebygge og hindre at vold i institusjoner.

Veiledning til voldsutsatte
Sanitetskvinnene arbeider også for å hjelpe voldsutsatte kvinner. Kvinnerommet er et profesjonelt lavterskeltilbud som gir veiledning til voldsutsatte kvinner. Dette tilbudet gis nå gjennom et pilotprosjekt i Sandnes, og vil etter pilotperioden bli vurdert etablert i alle landsdeler. 

http://www.sanitetskvinnene.no/sanitetskvinnene/vare_saker/vold_mot_kvinner/

En hverdagsengel...

♥♥♥går ved din side med små,

varsomme skritt, lytter, tar seg tid,

ser og er tilgjengelig.

En hverdagsengel fordømmer ikke,

men viser omsorg og er nær.

En hverdagsengel har visdom, hun invaderer ikke,

men støtter og utfordrer på samme tid.

Hun overtar ikke rattet når du har kjørt deg fast,

men legger planker under hjulene så de får feste.

En hverdagsengel har humor,

er gledesspreder og jubler når du lykkes.

En hverdagsengel tåler dine tårer

og er ikke redd for å vise sine egne.

En hverdagsengel har trygg lagringsplass for betroelser

helt fri for lekkasjer.

En hverdagsengel opererer i det stille,

og etterlater seg ikke merker i terrenget,

men...

et tynt gullstøv observeres på grusen

når hun har

passert…

ukjent opphav

Hva jeg har lært i livet er

At uansett hvor god en person er, noen ganger kan de skade oss og på grunn av dette må vi tilgi.

Det tar år å bygge tillit og bare sekunder å ødelegge den ..

Når døren til lykke lukkes, åpnes en annen dør .. men ofte ser vi å lenge på den lukkede døren.. at vi  ikke ser hvilken som var åpen for oss ..

Det tar bare ett minutt å fornærme noen, en time å like noen, en dag å elske noen, men det tar en livstid å glemme noen.

Finn noen som får  deg til å smile, fordi det bare tar et smil å gjøre en dag bedre, finn hva som gjør at ditt hjerte smiler ..

Drøm hva du vil, gå hvor du ønsker å gå .. fordi du har bare ett liv .. og en sjanse til å gjøre de tingene du ønsker å gjøre ..

De lykkeligste menneskene har ikke nødvendigvis det beste av alt, de bare gjør det beste ut av alt som kommer deres vei.

Den beste fremtiden er basert på  den glemte fortiden ..

Du kan ikke få det godt i livet før du gir slipp på tidligere feil og hjertesorg.

Vi er alle  helt uperfekte

Paulo Coelho

GLAD I DEG

 GLAD I  DEG           

                                            

Jeg er glad i deg

Ikke bare for hva du er

Men for hva jeg er når jeg er

sammen med deg

Jeg er glad i deg

Ikke bare for hva du selv er blitt til

Men for hva du får meg til å bli

Jeg er glad i deg

for hva du utvikler i / hos meg

Jeg er glad i deg

fordi du strekker din hånd

inn i mitt hjerte

forbi de dårlige tingene

som finnes der,

og drar fram i lyset

alt det gode

som ingen andre legger merke til     

ukjent    

NKS - Veiledningssentrene for pårørende i Norge

 Veiledningskontoret for pårørende i NOrd NOrge  skriver dette: "De røde damene" lever i nuet, er glade og positive og de fokuserer på å gjøre det beste ut av dagene og livet slik som livet ble...

Det er kunstneren og pårørende Jane Monica Tvedt som står bak damene. 

Noen av damene er nettopp blitt trykket opp som kunstkort.

Jane Monica ønsker at damene finnes og selges fra NKS veiledningssentrene for pårørende i hele Norge - til inntekt for arbeidet med barn, unge og voksne pårørende til rusmiddelavhengige.

Tusen takk Jane Monica;
de flotte røde damene er kommet til Nord Norge!

https://www.facebook.com/veiledningssenter

Ta turen innom Kunstprosjektet Gla`i deg på facebook , twitter og instagram og

vær med å støtt opp om Veiledningssentrene for pårørende. 

https://www.facebook.com/kunstprosjektGlaideg

Veiledningssenteret for pårørende  er drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening . Veiledningssenteret er et tilbud for pårørende til rusmiddelavhengige for alle i Norge.

Alle som oppfatter at de har nær tilknytning til rusmiddelavhengige er velkommen til oss.

Veiledningssenteret er et lavterskeltilbud og all veiledning og informasjon til pårørende er gratis. 

Psykiatriens holdning - Pårørende: Ressurs eller vedheng?

Jeg syns disse artiklene var verdt å poste enda engang, fordi det er viktig at de som er pårørende blir tatt på alvor og lyttet til. Helsevesnet, og spesielt i psykiatrien kunne  ha reddet mange om pårørende ble hørt.

 Til og med når den som er   syk  ønsker at pårørende skal hjelpe er min erfaring at psykiatrien  ikke vil at pårørende skal  hjelpe.  Fullmakt hjelper heller ikke selv om pasient har opphevet taushetsplikten. 

Det er en stor urett både mot pasient og pårørende når  psykiatrien opptrer  arrogant og ikke vet å nytte seg av den  ressurs som en pårørende kan være. 

Kanskje en holdningsendring ville hjulpet?

Det ville ha utgjort en stor forskjell, fordi da ville antakelig ikke pårørende blitt syke og utslitt,  da ville det vært et sammarbeid mellom pasient, pårørende, og helsepersonell for et felles mål, nemlig å hjelpe den syke til å bli frisk. 

– Pårørende til pasienter med dobbeltdiagnose blir provosert av måten ansatte bruker taushetsplikten på, mener psykiatrisk sykepleier.

Marit Hølland Paulsen er psykiatrisk sykepleier. I 1998 var hun med på å starte landets første senter for pårørende til pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse i Stavanger.

 Vil vite mer
   

Etter at 2500 pårørende har vært til samtale ved senteret, har hun gjort seg noen erfaringer:

   

       

    Noen pårørende er ressurssterke, tåler det meste og er klare til kamp for seg og sine.          
         Andre pårørende er utslitte.          
         Uansett situasjon er måten en del ansatte viser til taushetsplikt på, eller hvordan de gjemmer seg bak den, provoserende for pårørende.          
       – Mange pårørende sier de savner informasjon, høflighet og respekt fra ansatte i hjelpeapparatet. Deres selvfølelse er dårlig, og de er ofte nærtagende i møtet med helsepersonell. Raushet fra de ansatte vil gjøre samarbeid mulig i stedet for nok en byrde, sier Marit Hølland Paulsen.

     Pårørende kan være syke
     – Ansatte tror ofte at pårørende er friske, men pårørende kan ha psykosomatiske plager. Derfor må de behandles individuelt, akkurat som vi behandler pasientene ut fra deres diagnose og situasjon.
     Hølland Paulsen deltok på seminaret «Jeg fant, jeg fant...» på Lillehammer i mai i år, arrangert av blant annet Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri og Kompetansesenter rus - region øst. Her forklarte hun hvorfor informasjon om sykdommen og hvordan den arter seg for pasienten, er viktig for pårørende.
   

 «Per» var bekymret for broren

   

Mange har dårlig samvittighet fordi de føler de ikke gjør nok for sin syke bror eller søster. «Per» er et eksempel:
Per (11) hadde en bror på 20 år som stadig ruset seg. Per var glad i broren, og var redd det skulle skje ham noe.

     – Hvis han dør, vil jeg tenke at jeg gjorde for lite for ham, fortalte Per til en ansatt i helsevesenet.
     Per var i ferd med på bli deprimert, fordi han tok ansvar. Da han ble fortalt at heller ikke hjelpepersonell klarte å gjøre broen frisk, lettet det litt på trykket.
   

 Sjalu søsken

   

Mangel på kunnskap om pasientens situasjon og konsekvenser for de pårørende, kan føre til sjalusi:

     – Jeg må visst også ruse meg for at mor og far skal se meg, har søsken fortalt på Pårørendesenteret.
     

Da Hølland Paulsen var med på å starte Pårørendesenteret i 1998, besøkte hun en psykiatrisk institusjon for å fortelle pasientene om tilbudet. «Når vi forteller pasientene at vi skal ta oss av de pårørende, så vil vi gi pasienten enda mer skam og skyldfølelse», tenkte hun.
     

Reaksjonen ble det motsatte:
   

– Får mor mi hjelp på grunn av mine problemer? Det var betryggende, for hva kan vi gjøre hvis våre pårørende blir utslitt?, sa en pasient .

     Har tro på bedring
   

For å lette litt på trykket for de pårørende og skape bedre kontakt mellom helsepersonell og pårørende, mener Hølland Paulsen at gruppeterapi for pårørende kan være bra. Her kan de utveksle erfaringer.

   

Hvis det lokalt eller regionalt ikke finnes eget tilbud til pårørende, bør behandlingsinstitusjonen kunne ta ansvar for dette ved at ansatte organiserer et opplegg. Hølland Paulsen har erfaring med dette fra Rogaland A-senter.

     Hun er optimist med tanke på pasienter med dobbeltdiagnose og deres pårørende:
     – Grunnen er at det er så mange engasjerte fagfolk, sier hun.
   
     http://www.rop.no/artikler/Nasjonalt/taushetsplikt_provoserer_paaroerende

    

http://www.motstoff.no/portal/pls/portal/docs/1/44001.PDF

De aller første Røde damene er nå ankommet Nord Norge, kommer snart til Midt Norge, og er på vei til Sandnes i neste uke.

Det er med glede jeg kan fortelle at endelig er de Røde damene i salg som kort i  forsjellige varianter med et positivt budskap og ord.

Første plass ute er Veiledningssenteret for pårørende i  Nord Norge  https://www.facebook.com/veiledningssenter?fref=ts, de kommer også snart til  Veiledningssenteret for pårørende  i Midt Norge https://www.facebook.com/pages/NKS-Veiledningssenter-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-Midt-Norge/173592692686465?fref=ts.

De er nå på vei til meg i Sandnes, og i neste uke  vil de være å finne på Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes https://www.facebook.com/pages/Veiledningssenteret-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-Sandnes/169891306497155?fref=ts

Vi jobber også på spreng for å få nettsiden opp å gå, og det gjenstår ikke mye arbeid før det skjer. Da kan de røde damene handles på nett.  Den røde tråden fra Sandnes til Alta er laget, og andre veiledningskontor for pårørende kan også ta kontakt om de ønsker å selge kort til inntekt for sitt regionale senter.

Livsmot og livsvilje

Mot vinden

mot strømmen,

- mot selve målet.

Han kjemper med bøyd nakke,

mot det som kan virke umulig.

Han dukker ofte opp,

uventet og ubuden.

Blant vakre blomster,

ute på møkkente veier,

inne i elegante hager,

eller i grøftekanten.

Selv om sola ikke skinner,

så skinner han

Han smitter deg med sitt smil.

Drømmer og ideer fyller det bustete hode hans.

- og han er villig til å dele.

Som små paraplyer letter ideene og drømmene hans,

og drar av gårde i forskjellige retninger.

der de lander, slår mange rot og fortsetter å leve.

Ukjent

TEma - psykisk helse i fengsel - Grove lovbrudd i norske fengsler

.

http://www.sykepleien.no/Content/278495/09sy14.pdf

Det er bedre å lese artikkelen ved å laste ned pdf filen

Landsforbundet mot stoffmisbruk avd Sandnes har møte tirsdag 12. november kl 19.00

Landsforbundet mot stoffmisbruk avd Sandnes har møte

tirsdag 12. november kl 19.00 i

Frivillighetssentralen, Eidsvollsgate 48.

Merethe Aanestad blir med og forteller om sitt engasjement              

på kaffeen nr. 13.

Alle interesserte er velkommen.

Til inntekt og støtte for Veiledningskontoret for pårørende i Sandnes - Kunst

Akryl malerier og tegninger med " motiverende ord" kan fås kjøpt ved Veiledningskontoret for pårørende - Sandnes. 

 Intensjonen bak kunstprosjektet Gla`i deg er å skape en inntekt for veiledningskontoret for pårørende da dette drives hovedsaklig av sponsormidler. Det handler også om å endre holdninger,  å våge å snakke om,  å våge å bry seg,  å gripe fatt i noen som er et samfunnsproblem hvor vi alle har et ansvar.

De fantastisk flotte menneskene ved veiledningskontorene rundt om i landet gjør

en umåtelig viktig jobb for pårørende. Jeg er dem evig takknemlig for den hjelpen jeg har fått.

Jeg venter enda på "kort" av de røde damene, 7 forskjelige varianter som vil bli solgt ifra N.K.S. Veiledningskontoret for  pårørende i Sandnes, og  N.K.S Veiledningssenteret for pårørende i Nord Norge, og skulle det være flere av veiledningssentrene som har lyst til å være med, så er det bare å ta kontakt. 

https://www.facebook.com/pages/Veiledningssenteret-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-Sandnes/169891306497155?id=169891306497155&sk=info

De aller første originale tegningene av de Røde damene med motiverende ord kan fås kjøpt ved å kontakte veiledningssenteret for pårørende, Sandnes: 

Signe Nijkamp er daglig leder

Adresse:

Veiledningssenteret for pårørende

Flintergt. 4

4307 Sandnes

Tlf: 51 66 42 02

E-post: signe.nijkamp@veilednings-senteret.no 

Web-adresse: www.veiledningssenteret.no

Om lengsel og håp - maleri av Jane Monica Tvedt

Vær utålmodig menneske

Langsomt blir allting til.

Skapelsen varer evig.

Mørket ble lys og lyset ild,

og mennesket våknet en dag og sa:

Jeg vil.

Langsomt blir allting til.

Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.

Ingen kan måle vår fremtid, 

og ingen kan gi den navn.

Men dette vet vi, 

at vi er med på å skape det evige livet, 

skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.

Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.

Mange var veiene. Det bar galt avsted.

Styrken ble makt, og makten vold. 

Og mennesker trampet hverandre ned.

Men alltid var drømmen den aller ytterste 

virkelighet.

Langsomt blir allting til.

Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.

Hva er det vi vil?

Drømmer og utopier, sier de kloke menn,

de som er kalde av hjertet.

Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.

Vi er bestandig på vei, 

bestandig et stykke lenger,

alltid på vei mot menneskehetens seir eller 

nederlag.

Det haster, det haster idag!

Vær utålmodig, menneske! 

Sett sine egne spor!

Det gjelder vårt evige, korte liv. 

Det gjelder vår jord.

Inger Hagerup

Pårørende til rusavhengige blir syke av bekymring, stress og skam. Det behøver ikke være slik.

Vi som er pårørende til rusavhengige strever med MEDAVHENGIGHET! 

Vi blir så hektet på håpet om en forandring hos rusmisbrukeren, at vi setter oss selv og våre egne liv på vent. Dette hjelper ikke rusmisbrukeren - eller oss selv. Veien ut av medavhengighet er en prosess - og den har jeg skrevet en ærlig og tydelig bok om.

 Boken heter "Alternativ X", og kan kjøpes i nettbokhandlere, eller her

http://www.primavista.no/testimonials.html


eller ved å sende meg en privat melding. Tilbakemeldingene jeg får viser at den åpner øynene på medavhengige - og det er første skrittet mot forandring!  


Den kan også bestilles på post@primavista.no 

https://www.facebook.com/kristin.myrmel

https://www.facebook.com/veiledningssenter

https://www.facebook.com/pages/Veiledningssenteret-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-Sandnes/169891306497155?fref=ts

Partnere til psykisk syke eller rusavhengige og om Rettigheter for pårørende

Partnere til psykisk syke eller rusavhengige

Din støtte kan være avgjørende for partneren din. Men da må du vite å passe på deg selv også.

Et fellestrekk for ektefeller, samboere eller partnere er at man opplever situasjonen og ansvaret som en belastning. I tillegg til å være den sykes nærmeste, må du kanskje opptre som sykepleier, rådgiver, advokat, sosionom, formynder, støttekontakt, hjemmehjelp, kriseberedskap, økonomisjef, sosialarbeider, veileder osv. I tillegg til at du skal ta deg av den syke, familie og hjemmet, skal du også ta vare på deg selv.

Forskning viser at psykisk syke og rusmisbrukere med en støttende partner har bedre forutsetninger for å bli friske, enn de som ikke har en slik støtte. Selv om det er tøft å stå last og brast ved den du er glad i, må du ikke glemme at den støtten du gir, faktisk er til stor hjelp selv om den syke kanskje ikke er så flink til å vise sin takknemlighet. Mange par opplever å komme nærmere hverandre etter en vanskelig periode. Ordtak som at «I motgang blir man sterk» og «Aldri så galt at det ikke er godt for noe» kan oppleve som floskler, men det er faktisk noe i det. Men husk å ha dine egne ventiler for utløp av frustrasjon og fortvilelse og sørg for å ha kilder til påfyll av energi.

Hvis en klarer å snakke sammen, gjør det ofte situasjonen noe lettere. Mange opplever at det er vanskelig å snakke om problemene. Den friske partneren kan oppleve at alt handler om den som er syk, og det er ikke alltid like lett å forstå hvordan sykdommen arter seg. Hvorfor kan ikke den syke bare «ta seg sammen»? Forholdet endrer seg, og en kan savne det som en gang var.

Vi lever i et samfunn hvor vanskeligheter anses som en privatsak. Enkelte kan derfor ha behov for å holde fasaden og si at de har det bra. Men det er som regel ingen god løsning å legge lokk på følelsene.

Snakk med noen! Med fastlegen, en venninne/venn eller andre du føler deg bekvem med å prate med. Noen vil også ha utbytte av å delta i støttegrupper hvor de møter andre som har opplevd noe lignende. Å møte andre kan gjøre at en kjenner seg mindre ensom. Det finnes i dag en rekke foreninger og organisasjoner for pårørende og syke. Kanskje du kan ha utbytte av nettforum.

http://www.pkompetanse.no/?page_id=855

"Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!"

Illustrasjon: Lisa Aisato

Rettigheter for pårørende

Helseforetakene skal ivareta de pårørende til psykisk syke. Dette er uttrykt i oppdragsdokumentet fra eieren av det enkelte helseforetaket, i lovverk om pasientrettigheter, arbeid med individuell plan m.m.

Kommunene har også dette ansvaret ut fra blant annet Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester.

Pårørendes rett til informasjon

Helsepersonell har taushetsplikt om helsetilstanden til pasienter og den behandling de får. Pasienter kan likevel samtykke til at andre får informasjon. Hvis en pasient samtykker kan for eksempel de nærmeste pårørende informeres. De pårørende kan da få rett til å vite om pasientens helsetilstand, diagnose og behandlingsutsikter. Pasienten kan også bestemme at bare visse opplysninger skal gis. I noen tilfeller kan selve situasjonen tilsi at de pårørende skal ha informasjon selv om pasienten på forhånd ikke har gitt samtykke til det.

Ved behandling av pasienter som ikke selv kan ivareta sine interesser har de nærmeste pårørende rett til å bli informert.

Retten til informasjon til pårørende fremgår av pasientrettighetsloven § 3-3, og du kan be den som yter helsehjelp om at retten oppfylles etter pasientrettighetsloven § 7-1. Dersom ikke retten oppfylles kan du klage til Helsetilsynet i det fylket helsehjelpen gis. Klageretten fremgår av pasientrettighetsloven § 7-2.

Hvilke rettigheter har du som pårørende?

Etter pasientrettighetsloven er pårørende tillagt viktige funksjoner i pasienters kontakt med helsevesenet. Når pasienten samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis. Nærmeste pårørende skal også gi samtykke til helsehjelp når pasienten ikke er i stand til å gjøre det selv, og de har på visse vilkår rett til innsyn i journaler når en pasient dør. De nærmeste pårørende er etter loven de pasienten selv oppgir. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har kontakt med pasienten. Helsevesenet skal ta utgangspunkt i en rekkefølge der ektefelle, registrert partner, samboere, myndige barn og foreldre kommer først.

http://www.pkompetanse.no/?page_id=837