"De røde damene" lever i nuet, er glade og positive og de fokuserer på å gjøre det beste ut av dagene og livet slik som livet ble...

Noen av damene er nettopp blitt trykket opp som kunstkort.

Det er et ønske at damene finnes og selges fra NKS veiledningssentrene for pårørende i hele Norge - til inntekt for arbeidet med barn, unge og voksne pårørende til rusmiddelavhengige.

mandag 21. oktober 2013

Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene blir heller ikke fulgt i år 2013



Det sitter mange innsatte i norske fengsler som ikke får ivaretatt sine rettigheter innen helse og omsorg, og spesialhelsetjenesten. Hvem snakker på vegne av denne gruppen mennesker sine rettigheter?

De menneskene  som har en psykisk lidelse, rusproblemer får ikke den hjelpen de trenger verken i varetekt eller mens de soner. Hvem er ansvarlig  og hvor henvender man seg for å ta opp denne problematikken?

Jeg ville satt pris på hvis noen har informasjon om saken?



Henviser til en eldre artikkel, og til kriminalomsorgens fengselsregler.


Nye europeiske fengselsregler på norsk

De nye europeiske fengselsreglene, som ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 11. januar i år, er nå oversatt til norsk. Disse reglene gir anbefalinger for hvordan straff skal gjennomføres, og de er mer detaljerte enn de tidligere reglene fra 1987. 

De nye reglene skal gjenspeile utviklingen innen strafferettspleien som har funnet sted i Europa. De tar også hensyn til rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg og vurderingene til Europarådets torturovervåkningskomité. 


Minimumsstandarder

Leder av Fengselsmedisinsk referansegruppe og fengselslege i Tromsø fengsel Kjetil Karlsen sier det ikke er uvanlig at innsatte får et dårligere helsetilbud enn folk flest.
– Pasientrettighetene blir regelmessig brutt i norske fengsler, og helsetjenestene i fengslene har ikke ressurser og myndighet til å sikre de innsatte gode og forsvarlige helsetjenester, sier Karlsen til NRK.no.
Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene har ikke norske justismyndigheter rettet seg etter, mener Karlsen.
– Dette ble justisministeren gjort oppmerksom på for mer enn tre år siden, men ennå har ingenting skjedd. Helsemyndighetene har heller ikke bidratt til at dette kommer på plass i Norge. Dette er svært alvorlig, og gir grunn til å spørre om innsatte i fengsler blir lavere prioritert enn andre pasientgrupper, sier Karlsen.

– Følger ikke regelverket

I det europeiske regelverket heter det at råd fra fengselslegen skal iverksettes av fengselsleder uten opphold. Dersom fengselslederen ikke følger rådet, skal overordnet myndigheten varsles umiddelbart.
– Dette er et grunnleggende prinsipp for å sikre innsattes helserettigheter. Det er formulert i fengselsreglementet av 1973, og videreført i senere revisjoner. Likevel er dette prinsippet ennå ikke implementert i norsk fengselsvesen, sier Karlsen.
NRK har i dag vært i kontakt med Justisdepartementet som henviser til Helse og omsorgsdepartementet. Det har foreløpig ikke lykkes å få en kommentar fra sistnevnte.

Fordommer

Tilbakemeldinger Karlsen har fått fra ansatte i landets 45 fengselshelsetjenester viser at rundt halvparten oppgir at de mangler ressurser for utredning av rus og psykiatritilstander.
– De mangler lokaler og personell til å kunne levere forsvarlige helsetjenester til de innsatte. Det er et viktig prinsipp når man sitter i fengsel at selve frihetsberøvelsen er straffen. De innsatte er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier Karlsen.
Han vil heller ikke utelukke at det kan være et holdningsproblem blant enkelte innad i kriminalomsorgen.
– Husk at dette dreier seg om personer som har begått lovbrudd og ofte med psykiatrisk diagnose og avhengighetslidelser. Dette er en gruppe mennesker med få talspersoner, og jeg tror ikke man kan se bort fra at de får et dårligere helsetilbud enn folk flest på grunn av fordommer, både fra fengselsbetjenter og oss som jobber i helsetjenesten, sier Karlsen




Grunnprinsipper
1. Alle som berøves friheten, skal behandles på en måte som ivaretar deres menneskerettigheter.
2. Personer som berøves friheten, beholder alle rettigheter som de ikke på lovlig måte blir fratatt ved den beslutning som dømmer dem til fengsel eller varetekt.
3. Personer som berøves friheten, skal bare underlegges det minimum av restriksjoner som er nødvendig og som står i forhold til restriksjonenes rettmessige formål.
4. Ressursmangel rettferdiggjør ikke soningsforhold som krenker de innsattes menneskerettigheter.
5. Livet i fengsel skal være mest mulig jevngodt med de positive sidene ved livet utenfor.
6. All fengslig forvaring skal administreres på en måte som legger forholdene til rette for at de som er berøvet friheten, kan bli reintegrert i det frie samfunn.
7. Det skal legges til rette for samarbeid med sosiale tjenester utenfor fengselet, og i størst mulig grad også for at sivilsamfunnet kan engasjere seg i fengselslivet.
8. Fengselsansatte utfører en viktig offentlig tjeneste, og deres rekruttering, opplæring og arbeidsforhold skal sette dem i stand til å gi innsatte omsorg av høy kvalitet.
9. Alle fengsler skal være gjenstand for jevnlig offentlig inspeksjon og uavhengig tilsyn.
Virkeområde og anvendelse
10.1 De europeiske fengselsreglene gjelder for personer som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet eller som er fratatt friheten etter domfellelse.
10.2 Personer som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet og personer som er fratatt friheten etter domfellelse, bør prinsipielt bare holdes i forvaring i fengsler, det vil si institusjoner reservert for innsatte av nevnte to kategorier.
10.3 Reglene gjelder også for personer
a. som av andre årsaker holdes i forvaring i fengsel, eller
b. som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet eller fratatt friheten etter domfellelse, og som uansett av hvilken grunn holdes i forvaring på annet sted.
10.4 Alle som holdes i forvaring i fengsel eller som holdes i forvaring på en måte som nevnt i nr. 10.3.b, regnes som innsatte i forbindelse med disse reglene.
11.1 Barn under 18 år bør ikke holdes i forvaring i fengsel for voksne, men i institusjon spesielt tilpasset formålet.
11.2 Når barn likevel unntaksvis holdes i forvaring i slikt fengsel, skal det foreligge egne bestemmelser som tar hensyn til deres status og behov.
12.1 Personer som er mentalt syke og hvis mentale helsetilstand er uforenlig med forvaring i fengsel, bør holdes i forvaring i en institusjon spesielt tilpasset formålet.
12.2 Når slike personer likevel unntaksvis holdes i fengsel, skal det foreligge egne bestemmelser som tar hensyn til deres status og behov.
13. Disse reglene skal anvendes nøytralt, uten forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase, språk, religion, politisk eller annen oppfatning

Legens plikter
42.1 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal møte alle innsatte umiddelbart etter fengsling, og skal undersøke dem med mindre dette åpenbart er unødvendig.
42.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal på anmodning undersøke den innsatte ved løslatelse, og skal ellers undersøke innsatte når det måtte være nødvendig.
42.3 Ved undersøkelse av en innsatt skal legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, legge spesiell vekt på å
a. overholde de vanlige reglene om taushetsplikt for medisinsk personell, b. diagnostisere fysisk eller mental sykdom og å treffe alle nødvendige tiltak for å behandle den og å fortsette påbegynt medisinsk behandling, c. registrere og rapportere til de relevante myndigheter ethvert tegn eller enhver indikasjon på at innsatte kan ha vært utsatt for voldelig behandling, d. håndtere abstinenssymptomer etter bruk av narkotiske stoffer, medikamenter eller alkohol, e. identifisere eventuelt psykisk eller annet stress forårsaket av det å være fratatt friheten, f. isolere innsatte som mistenkes for å være bærere av infeksiøse eller smittsomme tilstander under infeksjonsperioden og gi dem riktig behandling, g. sikre at fanger som er bærere av HIV-viruset, ikke isoleres utelukkende av den grunn, h. registrere fysiske eller mentale mangler som kan være til hinder for reetablering etter løslatelse, i. fastslå i hvilken grad innsatte er skikket til å arbeide og drive mosjon, j. gjøre avtale med sivile instanser om fortsettelse av den medisinske og psykiatriske behandling som måtte være nødvendig etter løslatelse, hvis de innsatte samtykker i slike avtaler.
43.1 Legen skal ha omsorgen for de innsattes fysiske og mentale helse, og skal, under forhold og med en hyppighet som er i tråd med sivile standarder for helseomsorg, besøke alle syke innsatte, alle som oppgir å være syke eller skadet og enhver innsatt som det gjøre spesielt oppmerksom på.
43.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal legge særskilt vekt på helsen til innsatte som holdes i isolat, skal besøke slike innsatte daglig og skal gi dem omgående medisinsk bistand og behandling når slike innsatte eller de fengselsansatte anmoder om det.
43.3 Legen skal rapportere til direktøren dersom en innsatt antas å bli utsatt for alvorlig fysisk eller mental helserisiko ved fortsatt fengsling eller som følge av bestemte forhold ved soningen, herunder soning i isolat.
44. Legen eller annen kompetent myndighet skal jevnlig inspisere eller på annet vis innhente opplysninger om, og underrette direktøren om
a. mengden, kvaliteten, tilberedningen og serveringen av mat og vann, b. hygienen og rensligheten ved institusjonen og hos de innsatte, c. sanitærforholdene, oppvarmingen, belysningen og ventilasjonen i institusjonen, d. egnetheten og renholdet av de innsattes klær og sengetøy.
45.1 Direktøren skal vurdere de rapporter og råd legen eller annen kompetent myndighet presenterer i samsvar med regel 43 og 44, og skal, når han er enig i de anbefalinger som fremmes, straks treffe tiltak for å iverksette dem.
45.2 Hvis legens anbefalinger ikke ligger innenfor direktørens fullmakter, eller direktøren ikke er enig i dem, skal direktøren straks legge legens råd samt en personlig rapport fram for overordnet myndighet.
Ytelse av helseomsorg
46.1 Syke innsatte som har behov for spesialistbehandling, skal overføres til spesialiserte institusjoner eller til sivile sykehus når slik behandling ikke er tilgjengelig i fengsel.
46.2 Når en fengselstjeneste har egne sykehusfasiliteter, skal disse være tilstrekkelig bemannet og utstyrt til å gi egnet omsorg og behandling til de innsatte som henvises til dem.
Mental helse
47.1 Spesialiserte fengsler eller avdelinger under medisinsk kontroll skal være tilgjengelige for observasjon og behandling av innsatte som lider av mentale forstyrrelser eller avvik, og som ikke nødvendigvis faller inn under bestemmelsene i regel 12.
47.2 Fengselets helsetjeneste skal ha kapasitet for psykiatrisk behandling av alle innsatte som trenger slik behandling, og skal spesielt legge vekt på å forebygge selvmord.
Andre forhold
48.1 Innsatte skal ikke underkastes forsøk uten eget samtykke.
48.2 Forsøk med innsatte som kan føre til legemsskade, mentale belastninger eller annen helseskade, skal være forbudt.

http://www.kriminalomsorgen.no/nye-europeiske-fengselsregler-paa-norsk.328982-237613.html

1 kommentar:

  1. Hei, Jeg kom tilfeldigvis over innlegget ditt nå. Jeg har skrevet litt om dette, sist i kronikk i Dagbladet i januar i fjor (se lenke). Det har så vidt jeg vet ikke skjedd noen endringer på dette området siden da. Med vennlig hilsen Marte
    http://www.dagbladet.no/2013/01/28/kultur/kronikk/debatt/helse/debattsaker/25483435/

    SvarSlett