Partnere til psykisk syke eller rusavhengige
Din støtte kan være avgjørende for partneren din. Men da må du vite å passe på deg selv også.
Et fellestrekk for ektefeller, samboere eller partnere er at man opplever situasjonen og ansvaret som en belastning. I tillegg til å være den sykes nærmeste, må du kanskje opptre som sykepleier, rådgiver, advokat, sosionom, formynder, støttekontakt, hjemmehjelp, kriseberedskap, økonomisjef, sosialarbeider, veileder osv. I tillegg til at du skal ta deg av den syke, familie og hjemmet, skal du også ta vare på deg selv.
Forskning viser at psykisk syke og rusmisbrukere med en støttende partner har bedre forutsetninger for å bli friske, enn de som ikke har en slik støtte. Selv om det er tøft å stå last og brast ved den du er glad i, må du ikke glemme at den støtten du gir, faktisk er til stor hjelp selv om den syke kanskje ikke er så flink til å vise sin takknemlighet. Mange par opplever å komme nærmere hverandre etter en vanskelig periode. Ordtak som at «I motgang blir man sterk» og «Aldri så galt at det ikke er godt for noe» kan oppleve som floskler, men det er faktisk noe i det. Men husk å ha dine egne ventiler for utløp av frustrasjon og fortvilelse og sørg for å ha kilder til påfyll av energi.
Hvis en klarer å snakke sammen, gjør det ofte situasjonen noe lettere. Mange opplever at det er vanskelig å snakke om problemene. Den friske partneren kan oppleve at alt handler om den som er syk, og det er ikke alltid like lett å forstå hvordan sykdommen arter seg. Hvorfor kan ikke den syke bare «ta seg sammen»? Forholdet endrer seg, og en kan savne det som en gang var.
Vi lever i et samfunn hvor vanskeligheter anses som en privatsak. Enkelte kan derfor ha behov for å holde fasaden og si at de har det bra. Men det er som regel ingen god løsning å legge lokk på følelsene.
Snakk med noen! Med fastlegen, en venninne/venn eller andre du føler deg bekvem med å prate med. Noen vil også ha utbytte av å delta i støttegrupper hvor de møter andre som har opplevd noe lignende. Å møte andre kan gjøre at en kjenner seg mindre ensom. Det finnes i dag en rekke foreninger og organisasjoner for pårørende og syke. Kanskje du kan ha utbytte av nettforum.
"Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!"
Illustrasjon: Lisa Aisato
Rettigheter for pårørende
Helseforetakene skal ivareta de pårørende til psykisk syke. Dette er uttrykt i oppdragsdokumentet fra eieren av det enkelte helseforetaket, i lovverk om pasientrettigheter, arbeid med individuell plan m.m.
Kommunene har også dette ansvaret ut fra blant annet Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester.
Pårørendes rett til informasjon
Helsepersonell har taushetsplikt om helsetilstanden til pasienter og den behandling de får. Pasienter kan likevel samtykke til at andre får informasjon. Hvis en pasient samtykker kan for eksempel de nærmeste pårørende informeres. De pårørende kan da få rett til å vite om pasientens helsetilstand, diagnose og behandlingsutsikter. Pasienten kan også bestemme at bare visse opplysninger skal gis. I noen tilfeller kan selve situasjonen tilsi at de pårørende skal ha informasjon selv om pasienten på forhånd ikke har gitt samtykke til det.
Ved behandling av pasienter som ikke selv kan ivareta sine interesser har de nærmeste pårørende rett til å bli informert.
Retten til informasjon til pårørende fremgår av pasientrettighetsloven § 3-3, og du kan be den som yter helsehjelp om at retten oppfylles etter pasientrettighetsloven § 7-1. Dersom ikke retten oppfylles kan du klage til Helsetilsynet i det fylket helsehjelpen gis. Klageretten fremgår av pasientrettighetsloven § 7-2.
Hvilke rettigheter har du som pårørende?
Etter pasientrettighetsloven er pårørende tillagt viktige funksjoner i pasienters kontakt med helsevesenet. Når pasienten samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis. Nærmeste pårørende skal også gi samtykke til helsehjelp når pasienten ikke er i stand til å gjøre det selv, og de har på visse vilkår rett til innsyn i journaler når en pasient dør. De nærmeste pårørende er etter loven de pasienten selv oppgir. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har kontakt med pasienten. Helsevesenet skal ta utgangspunkt i en rekkefølge der ektefelle, registrert partner, samboere, myndige barn og foreldre kommer først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar