Psykiatriens holdning - Pårørende: Ressurs eller vedheng?

Jeg syns disse artiklene var verdt å poste enda engang, fordi det er viktig at de som er pårørende blir tatt på alvor og lyttet til. Helsevesnet, og spesielt i psykiatrien kunne  ha reddet mange om pårørende ble hørt.

 Til og med når den som er   syk  ønsker at pårørende skal hjelpe er min erfaring at psykiatrien  ikke vil at pårørende skal  hjelpe.  Fullmakt hjelper heller ikke selv om pasient har opphevet taushetsplikten. 

Det er en stor urett både mot pasient og pårørende når  psykiatrien opptrer  arrogant og ikke vet å nytte seg av den  ressurs som en pårørende kan være. 

Kanskje en holdningsendring ville hjulpet?

Det ville ha utgjort en stor forskjell, fordi da ville antakelig ikke pårørende blitt syke og utslitt,  da ville det vært et sammarbeid mellom pasient, pårørende, og helsepersonell for et felles mål, nemlig å hjelpe den syke til å bli frisk. 

– Pårørende til pasienter med dobbeltdiagnose blir provosert av måten ansatte bruker taushetsplikten på, mener psykiatrisk sykepleier.

Marit Hølland Paulsen er psykiatrisk sykepleier. I 1998 var hun med på å starte landets første senter for pårørende til pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse i Stavanger.

 Vil vite mer
   

Etter at 2500 pårørende har vært til samtale ved senteret, har hun gjort seg noen erfaringer:

   

       

    Noen pårørende er ressurssterke, tåler det meste og er klare til kamp for seg og sine.          
         Andre pårørende er utslitte.          
         Uansett situasjon er måten en del ansatte viser til taushetsplikt på, eller hvordan de gjemmer seg bak den, provoserende for pårørende.          
       – Mange pårørende sier de savner informasjon, høflighet og respekt fra ansatte i hjelpeapparatet. Deres selvfølelse er dårlig, og de er ofte nærtagende i møtet med helsepersonell. Raushet fra de ansatte vil gjøre samarbeid mulig i stedet for nok en byrde, sier Marit Hølland Paulsen.

     Pårørende kan være syke
     – Ansatte tror ofte at pårørende er friske, men pårørende kan ha psykosomatiske plager. Derfor må de behandles individuelt, akkurat som vi behandler pasientene ut fra deres diagnose og situasjon.
     Hølland Paulsen deltok på seminaret «Jeg fant, jeg fant...» på Lillehammer i mai i år, arrangert av blant annet Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri og Kompetansesenter rus - region øst. Her forklarte hun hvorfor informasjon om sykdommen og hvordan den arter seg for pasienten, er viktig for pårørende.
   

 «Per» var bekymret for broren

   

Mange har dårlig samvittighet fordi de føler de ikke gjør nok for sin syke bror eller søster. «Per» er et eksempel:
Per (11) hadde en bror på 20 år som stadig ruset seg. Per var glad i broren, og var redd det skulle skje ham noe.

     – Hvis han dør, vil jeg tenke at jeg gjorde for lite for ham, fortalte Per til en ansatt i helsevesenet.
     Per var i ferd med på bli deprimert, fordi han tok ansvar. Da han ble fortalt at heller ikke hjelpepersonell klarte å gjøre broen frisk, lettet det litt på trykket.
   

 Sjalu søsken

   

Mangel på kunnskap om pasientens situasjon og konsekvenser for de pårørende, kan føre til sjalusi:

     – Jeg må visst også ruse meg for at mor og far skal se meg, har søsken fortalt på Pårørendesenteret.
     

Da Hølland Paulsen var med på å starte Pårørendesenteret i 1998, besøkte hun en psykiatrisk institusjon for å fortelle pasientene om tilbudet. «Når vi forteller pasientene at vi skal ta oss av de pårørende, så vil vi gi pasienten enda mer skam og skyldfølelse», tenkte hun.
     

Reaksjonen ble det motsatte:
   

– Får mor mi hjelp på grunn av mine problemer? Det var betryggende, for hva kan vi gjøre hvis våre pårørende blir utslitt?, sa en pasient .

     Har tro på bedring
   

For å lette litt på trykket for de pårørende og skape bedre kontakt mellom helsepersonell og pårørende, mener Hølland Paulsen at gruppeterapi for pårørende kan være bra. Her kan de utveksle erfaringer.

   

Hvis det lokalt eller regionalt ikke finnes eget tilbud til pårørende, bør behandlingsinstitusjonen kunne ta ansvar for dette ved at ansatte organiserer et opplegg. Hølland Paulsen har erfaring med dette fra Rogaland A-senter.

     Hun er optimist med tanke på pasienter med dobbeltdiagnose og deres pårørende:
     – Grunnen er at det er så mange engasjerte fagfolk, sier hun.
   
     http://www.rop.no/artikler/Nasjonalt/taushetsplikt_provoserer_paaroerende

    

http://www.motstoff.no/portal/pls/portal/docs/1/44001.PDF

Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene blir heller ikke fulgt i år 2013

Det sitter mange innsatte i norske fengsler som ikke får ivaretatt sine rettigheter innen helse og omsorg, og spesialhelsetjenesten. Hvem snakker på vegne av denne gruppen mennesker sine rettigheter?

De menneskene  som har en psykisk lidelse, rusproblemer får ikke den hjelpen de trenger verken i varetekt eller mens de soner. Hvem er ansvarlig  og hvor henvender man seg for å ta opp denne problematikken?

Jeg ville satt pris på hvis noen har informasjon om saken?

kunstprosjektetglaideg@gmail.com

Henviser til en eldre artikkel, og til kriminalomsorgens fengselsregler.

Nye europeiske fengselsregler på norsk

De nye europeiske fengselsreglene, som ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 11. januar i år, er nå oversatt til norsk. Disse reglene gir anbefalinger for hvordan straff skal gjennomføres, og de er mer detaljerte enn de tidligere reglene fra 1987. 

De nye reglene skal gjenspeile utviklingen innen strafferettspleien som har funnet sted i Europa. De tar også hensyn til rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg og vurderingene til Europarådets torturovervåkningskomité. 

Minimumsstandarder

Leder av Fengselsmedisinsk referansegruppe og fengselslege i Tromsø fengsel Kjetil Karlsen sier det ikke er uvanlig at innsatte får et dårligere helsetilbud enn folk flest.

– Pasientrettighetene blir regelmessig brutt i norske fengsler, og helsetjenestene i fengslene har ikke ressurser og myndighet til å sikre de innsatte gode og forsvarlige helsetjenester, sier Karlsen til NRK.no.

Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene har ikke norske justismyndigheter rettet seg etter, mener Karlsen.

– Dette ble justisministeren gjort oppmerksom på for mer enn tre år siden, men ennå har ingenting skjedd. Helsemyndighetene har heller ikke bidratt til at dette kommer på plass i Norge. Dette er svært alvorlig, og gir grunn til å spørre om innsatte i fengsler blir lavere prioritert enn andre pasientgrupper, sier Karlsen.

– Følger ikke regelverket

I det europeiske regelverket heter det at råd fra fengselslegen skal iverksettes av fengselsleder uten opphold. Dersom fengselslederen ikke følger rådet, skal overordnet myndigheten varsles umiddelbart.

– Dette er et grunnleggende prinsipp for å sikre innsattes helserettigheter. Det er formulert i fengselsreglementet av 1973, og videreført i senere revisjoner. Likevel er dette prinsippet ennå ikke implementert i norsk fengselsvesen, sier Karlsen.

NRK har i dag vært i kontakt med Justisdepartementet som henviser til Helse og omsorgsdepartementet. Det har foreløpig ikke lykkes å få en kommentar fra sistnevnte.

Fordommer

Tilbakemeldinger Karlsen har fått fra ansatte i landets 45 fengselshelsetjenester viser at rundt halvparten oppgir at de mangler ressurser for utredning av rus og psykiatritilstander.

– De mangler lokaler og personell til å kunne levere forsvarlige helsetjenester til de innsatte. Det er et viktig prinsipp når man sitter i fengsel at selve frihetsberøvelsen er straffen. De innsatte er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier Karlsen.

Han vil heller ikke utelukke at det kan være et holdningsproblem blant enkelte innad i kriminalomsorgen.

– Husk at dette dreier seg om personer som har begått lovbrudd og ofte med psykiatrisk diagnose og avhengighetslidelser. Dette er en gruppe mennesker med få talspersoner, og jeg tror ikke man kan se bort fra at de får et dårligere helsetilbud enn folk flest på grunn av fordommer, både fra fengselsbetjenter og oss som jobber i helsetjenesten, sier Karlsen

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7932275

Grunnprinsipper
1. Alle som berøves friheten, skal behandles på en måte som ivaretar deres menneskerettigheter.
2. Personer som berøves friheten, beholder alle rettigheter som de ikke på lovlig måte blir fratatt ved den beslutning som dømmer dem til fengsel eller varetekt.
3. Personer som berøves friheten, skal bare underlegges det minimum av restriksjoner som er nødvendig og som står i forhold til restriksjonenes rettmessige formål.
4. Ressursmangel rettferdiggjør ikke soningsforhold som krenker de innsattes menneskerettigheter.
5. Livet i fengsel skal være mest mulig jevngodt med de positive sidene ved livet utenfor.
6. All fengslig forvaring skal administreres på en måte som legger forholdene til rette for at de som er berøvet friheten, kan bli reintegrert i det frie samfunn.
7. Det skal legges til rette for samarbeid med sosiale tjenester utenfor fengselet, og i størst mulig grad også for at sivilsamfunnet kan engasjere seg i fengselslivet.
8. Fengselsansatte utfører en viktig offentlig tjeneste, og deres rekruttering, opplæring og arbeidsforhold skal sette dem i stand til å gi innsatte omsorg av høy kvalitet.
9. Alle fengsler skal være gjenstand for jevnlig offentlig inspeksjon og uavhengig tilsyn.
Virkeområde og anvendelse
10.1 De europeiske fengselsreglene gjelder for personer som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet eller som er fratatt friheten etter domfellelse.
10.2 Personer som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet og personer som er fratatt friheten etter domfellelse, bør prinsipielt bare holdes i forvaring i fengsler, det vil si institusjoner reservert for innsatte av nevnte to kategorier.
10.3 Reglene gjelder også for personer
a. som av andre årsaker holdes i forvaring i fengsel, eller
b. som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet eller fratatt friheten etter domfellelse, og som uansett av hvilken grunn holdes i forvaring på annet sted.
10.4 Alle som holdes i forvaring i fengsel eller som holdes i forvaring på en måte som nevnt i nr. 10.3.b, regnes som innsatte i forbindelse med disse reglene.
11.1 Barn under 18 år bør ikke holdes i forvaring i fengsel for voksne, men i institusjon spesielt tilpasset formålet.
11.2 Når barn likevel unntaksvis holdes i forvaring i slikt fengsel, skal det foreligge egne bestemmelser som tar hensyn til deres status og behov.
12.1 Personer som er mentalt syke og hvis mentale helsetilstand er uforenlig med forvaring i fengsel, bør holdes i forvaring i en institusjon spesielt tilpasset formålet.
12.2 Når slike personer likevel unntaksvis holdes i fengsel, skal det foreligge egne bestemmelser som tar hensyn til deres status og behov.
13. Disse reglene skal anvendes nøytralt, uten forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase, språk, religion, politisk eller annen oppfatning

Legens plikter
42.1 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal møte alle innsatte umiddelbart etter fengsling, og skal undersøke dem med mindre dette åpenbart er unødvendig.
42.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal på anmodning undersøke den innsatte ved løslatelse, og skal ellers undersøke innsatte når det måtte være nødvendig.
42.3 Ved undersøkelse av en innsatt skal legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, legge spesiell vekt på å
a. overholde de vanlige reglene om taushetsplikt for medisinsk personell, b. diagnostisere fysisk eller mental sykdom og å treffe alle nødvendige tiltak for å behandle den og å fortsette påbegynt medisinsk behandling, c. registrere og rapportere til de relevante myndigheter ethvert tegn eller enhver indikasjon på at innsatte kan ha vært utsatt for voldelig behandling, d. håndtere abstinenssymptomer etter bruk av narkotiske stoffer, medikamenter eller alkohol, e. identifisere eventuelt psykisk eller annet stress forårsaket av det å være fratatt friheten, f. isolere innsatte som mistenkes for å være bærere av infeksiøse eller smittsomme tilstander under infeksjonsperioden og gi dem riktig behandling, g. sikre at fanger som er bærere av HIV-viruset, ikke isoleres utelukkende av den grunn, h. registrere fysiske eller mentale mangler som kan være til hinder for reetablering etter løslatelse, i. fastslå i hvilken grad innsatte er skikket til å arbeide og drive mosjon, j. gjøre avtale med sivile instanser om fortsettelse av den medisinske og psykiatriske behandling som måtte være nødvendig etter løslatelse, hvis de innsatte samtykker i slike avtaler.
43.1 Legen skal ha omsorgen for de innsattes fysiske og mentale helse, og skal, under forhold og med en hyppighet som er i tråd med sivile standarder for helseomsorg, besøke alle syke innsatte, alle som oppgir å være syke eller skadet og enhver innsatt som det gjøre spesielt oppmerksom på.
43.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal legge særskilt vekt på helsen til innsatte som holdes i isolat, skal besøke slike innsatte daglig og skal gi dem omgående medisinsk bistand og behandling når slike innsatte eller de fengselsansatte anmoder om det.
43.3 Legen skal rapportere til direktøren dersom en innsatt antas å bli utsatt for alvorlig fysisk eller mental helserisiko ved fortsatt fengsling eller som følge av bestemte forhold ved soningen, herunder soning i isolat.
44. Legen eller annen kompetent myndighet skal jevnlig inspisere eller på annet vis innhente opplysninger om, og underrette direktøren om
a. mengden, kvaliteten, tilberedningen og serveringen av mat og vann, b. hygienen og rensligheten ved institusjonen og hos de innsatte, c. sanitærforholdene, oppvarmingen, belysningen og ventilasjonen i institusjonen, d. egnetheten og renholdet av de innsattes klær og sengetøy.
45.1 Direktøren skal vurdere de rapporter og råd legen eller annen kompetent myndighet presenterer i samsvar med regel 43 og 44, og skal, når han er enig i de anbefalinger som fremmes, straks treffe tiltak for å iverksette dem.
45.2 Hvis legens anbefalinger ikke ligger innenfor direktørens fullmakter, eller direktøren ikke er enig i dem, skal direktøren straks legge legens råd samt en personlig rapport fram for overordnet myndighet.
Ytelse av helseomsorg
46.1 Syke innsatte som har behov for spesialistbehandling, skal overføres til spesialiserte institusjoner eller til sivile sykehus når slik behandling ikke er tilgjengelig i fengsel.
46.2 Når en fengselstjeneste har egne sykehusfasiliteter, skal disse være tilstrekkelig bemannet og utstyrt til å gi egnet omsorg og behandling til de innsatte som henvises til dem.
Mental helse
47.1 Spesialiserte fengsler eller avdelinger under medisinsk kontroll skal være tilgjengelige for observasjon og behandling av innsatte som lider av mentale forstyrrelser eller avvik, og som ikke nødvendigvis faller inn under bestemmelsene i regel 12.
47.2 Fengselets helsetjeneste skal ha kapasitet for psykiatrisk behandling av alle innsatte som trenger slik behandling, og skal spesielt legge vekt på å forebygge selvmord.
Andre forhold
48.1 Innsatte skal ikke underkastes forsøk uten eget samtykke.
48.2 Forsøk med innsatte som kan føre til legemsskade, mentale belastninger eller annen helseskade, skal være forbudt.

http://www.kriminalomsorgen.no/nye-europeiske-fengselsregler-paa-norsk.328982-237613.html

Kan anbefale å lese boken: In the realm of hungry ghosts

Kan anbefale å lese boken: In the realm of hungry ghosts - addictive tendencies arise in the parts of our brains governing some of our most basic and life-sustaining needs and functions: incentive and motivation, physical and emotional pain relief, the regulation of stress, and the capacity to feel and receive love........Listen to an excerpt from In The Realm of Hungry Ghosts

http://drgabormate.com/book/in-the-realm-of-hungry-ghosts/

LMS Avd. Sandnes

LMS Avd. Sandnes
Her på Sandnes drives det en foreldreforening for rusmisbrukere for de som ønsker å være i en gruppe med andre. Hit kommer det ifra 3 til 20 mennesker, men etter samtale med Reidunn, så er det mange som ikke vet at de finnes. Ta gjerne kontakt: 

Leder: Reidunn Borsheim Riskedal
Liljeveien 3
4316 Sandnes
Mobil: 92041532
E-post: gudmund.riskedal@broadpark.no

http://www.motstoff.no/portal/page/portal/ls/artikkel?displaypage=TRUE&element_id=38071

Dette sier Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Sandnes kommune 2012 - 2019

Rusmiddelpolitisk handlingsplan
2012 – 2019


Sammendrag
Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Sandnes skal være helhetlig, og dekke hele det rusfaglige
området fra generelt forebyggende fokus, via skjenke- og bevillingspolitikk til innsats rettet
mot etablert rusproblematikk. Planen omfatter strategier og tiltak for hele bredden.
Den overordnede målsettingen for rusmiddelpolitikken i Sandnes er:
Å forebygge og redusere de negative konsekvensene ved bruk av alkohol og andre rusmidler
for enkeltmennesker og for omgivelsene.
Rusmiddelpolitisk handlingsplan må sees i sammenheng med andre planverk i kommunen,
særlig Kommuneplanen, Plan for psykisk helsearbeid og Boligsosial handlingsplan.
Første del av planen, kapittel 1 til og med 5, beskriver føringer og bakgrunnsbilder for
planen. Gjennom planprosessens involvering av bidragsytere fra et bredt fagområde
sammen med kunnskap blant annet fra Ungdomsundersøkelser og BrukerPlan-kartlegging,
har både utfordringsbilder, oversikt på hva kommunen og samarbeidspartnere har, og hva
som trengs å styrkes framkommet.
Planen har tre fokusområder med tilhørende underpunkter:
1. Universelle forebyggende innsatser: Folkehelse, trygg og levende by
a. Alkoholpolitikk
b. Rusforebyggende tiltak barn og unge
c. Rusforebyggende tiltak voksne
2. Tidlig (identifisering og) intervensjon, barn og unge i risiko
a. Ufødte barn som er i fare for å bli, eller blir eksponert ffor rusmidler
b. Barn som lever i familier med rusproblematikk
c. Ungdom og unge voksne som er i ferd med å utvikle rusrelaterte vansker
3. Tjenester til rusavhengige
a. Samhandling
b. Tilgjengelighet
c. Helhetlige brukerforløp
d. Tidligere intervensjon
e. Boligproblematikk
f. Brukermedvirkning og pårørendeinvolvering
Planen er bygget opp etter samme inndeling. Planen peker på sentrale faktorer som søkes
møtt med strategier og tiltak til hvert fokusområde. Tiltakene framkommer under hvert
kapittel, samt i en helhetlig tiltaksoversikt der ansvar og tidsangivelse for gjennomføring
framgår. Tiltak som fordrer tilførte ressurser må søkes innarbeidet i økonomiplanen. Planen
skal følges opp med statusrapporteringer og rullering/ evaluering i perioden.

Sandnes juni 2012
Elin Selvikvåg kommunaldirektør levekår




3. Ansvarsforhold

3.1 Kommunens ansvar
Kommunens ansvar for totalområdet i denne planen dekkes gjennom flere lovverk. Flere
av lovene er nye, gjeldende fra 1. januar 2012.

Lov om folkehelsearbeid stadfester
kommunens ansvar for å fremme helse og gode sosiale forhold, bidra til forebygging,
utjevne sosiale helseforskjeller og beskytte mot forhold som kan ha negativ innvirkning
på helsen. Kommunen har også ansvar for å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand
gjennom systematiske kartlegginger.

Ansvaret for forebygging av sykdom, skade eller
sosiale problemer framgår også i Helse- og omsorgstjenesteloven. I samme lov er det
kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester, inkludert tjenester i forhold til
rusproblematikk, befestet. Brukernes rettigheter på kommunens hjelp etter denne loven
framgår av Pasient- og brukerrettighets-loven. Kommunen har et grunnleggende ansvar
for innbyggere med rusmiddelproblemer og for å yte generelle velferdstjenester som
blant annet økonomisk bistand, aktivitets- og kvalifiseringstiltak, rett til midlertidig
botilbud og medvirkning til bolig for vanskeligstilte og helsehjelp, i tillegg til mer
spesifiserte rustjenester. Dette framgår i hhv NAV-loven og Helse- og
omsorgstjenesteloven.

Alkohollovens formål er å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av
alkoholbruk og som et ledd i dette, sikter loven på å begrense forbruket av
alkoholholdige drikkevarer. Kommunen har ansvar for å utarbeide alkoholpolitisk
handlingsplan og forvalte bevillinger for skjenking og salg av alkohol, samt kontroll av
dette.

3.2 Spesialisthelsetjenestene
Lov om spesialisthelsetjenester regulerer ansvaret til spesialisthelsetjenesten. Gjennom
endring i loven fra 1. januar 2012 har spesialisthelsetjenesten fått et forsterket ansvar for
å fremme helse og forebygge skade/ sykdom i forhold til sin målgruppe og fokusere på
folkehelse gjennom overvåking av helsetilstand og kunnskapsdeling. Videre har de ansvar
for å behandle rusmiddelproblematikk gjennom tilbud om tverrfaglig spesialisert
behandling TSB, (rusbehandling) i, og utenfor institusjon, akutthjelp og gjennom inntak i
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

 Pasientenes rett til behandling følger av
Pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriftene. Retten vurderes av
vurderingsenheter lagt til spesialisthelsetjenesten. Fastlege og kommunal helse- og
omsorgstjeneste kan henvise til slik vurdering

https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/dokumenter/planer/Rusmiddelpolitisk_handlingsplan/Rusmiddelpolitisk_handlingsplan_Sandnes_2012.pdf

Å være pårørende -rus og psykisk sykdom

Å være pårørende -rus og psykisk sykdom

Som pårørende til mennesker med psykisk sykdom eller rusproblemer, kan det være godt å finne likesinnede å dele tanker og erfaringer med. Mange lurer også på hvor de kan henvende seg for å få hjelp. 

Å være pårørende til mennesker med psykisk sykdom eller rusproblemer er utfordrende. Heldigvis finnes det andre som er eller har vært i samme situasjon og som kan bidra med praktiske råd eller samtaler. Hjelpeapparatet gir god hjelp, men det kan være vanskelig å navigere seg i de tilbudene som eksisterer. Her har vi samlet lenker til pasientorganisasjoner og offentlige tjenester som kan kontaktes for hjelp og råd.

Behov for råd

Som pårørende kan du ha behov for råd om hvordan du skal forholde deg til den som har et rusproblem eller psykisk sykdom. Det kan være lett å føle seg ensom og mange pasientorganisasjoner gir deg muligheten til å komme i kontakt med andre i samme situasjon eller de har telefontjenester der du kan være anonym og få råd/ snakke med andre som har opplevd noe av det samme som deg.

Mange kan ha et sterkt ønske om å hjelpe den syke. Dette kan være vanskelig fordi den syke ikke alltid ønsker hjelp eller nekter å innse at han/ hun har et problem. Det kan også være at du som pårørende ser at den syke ikke får det beste tilbudet.

Anonym på nett

I dette dokumentet finner du en del kontaktinformasjon for deg som er pårørende. Du kan også benytte søkeordet "pårørende" på NHI.no  for flere treff. Vi har i likhet med mange andre helsenettsider et eget diskusjonsforum . Når du skal benytte diskusjonsforum på internett, anbefaler vi at du ikke bruker fullt navn og at du husker at all informasjon du legger ut på nett kan søkes opp av andre. Dette er særlig viktig å huske når du diskuterer utfordringer knyttet til en uvitende tredjeperson.

Hvem kan du snakke med?

• Fastlegen vil være et naturlig sted å starte for å få hjelp
  • Leger har taushetsplikt og kan fungere som en samtalepartner
  • Fastlegen din bør ha oversikt over det lokale hjelpetilbudet og kan henvise videre til psykolog/ psykiater
• For barn og ungdom, kan helsesøster være en god samarbeidspartner
  • Helsesøster har taushetsplikt og kan fungere som samtalepartner
  • Helsesøster skal være et lavterskeltilbud
  • Helsesøster skal ha oversikt over det lokale hjelpetilbudet
• I tillegg har de fleste kommuner egne tilbud til pårørende
• En nær venn eller et familiemedlem
  • Dersom du er
  •  bekymret for noen du kjenner eller for et familiemedlem, kan det en start være å snakke med noen du tør å betro deg til
  • Ofte blir det enklere å ta kontakt med pasientorganisasjoner eller det offentlige hjelpeapparatet dersom du først har klart å snakke med en person du kjenner godt om dine bekymringer

Rus

Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 www.116111.no/ 

Barn av rusmisbrukere www.barweb.no/ 

AL-ANON SERVICEKONTOR – www.al-anon.no   - organisasjon som samarbeider med anonyme alkoholikere  som også har informasjon for pårørende, men ingen pårørendeorganisasjon

Røde Kors www.korspahalsen.no/ 

Blå Kors  har familieinformasjon og familiegrupper

Veiledningssenteret for pårørende  er et landsdekkende, uavhengig og livssynsnøytralt senter drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening, Oslo fylke

Psykisk sykdom

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse  - praktisk informasjon, blant annet om rettigheter og samarbeidspartnere

Mental helse , noe informasjon om det å være pårørende

Voksne for Barn  er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges psykiske helse. Organisasjonen ble stiftet i 1960 under navnet Mental Barnehjelp. 1996 skiftet organisasjonen navn til Organisasjonen Voksne for Barn.

http://nhi.no/forside/a-vere-parorende-rus-og-psykisk-sykdom-37362.html?page=1

Veiledningssenteret for pårørende - Sandnes

Veiledningssenteret for pårørende er en hjelpe- og støtteinstans for pårørende til rusmisbrukere og pårørende til innsatte i fengsel/politiet er i kontakt med. Veiledningssenteret er en stiftelse opprettet av Norske Kvinners Sanitetsforening,(NKS), Rogaland.

Signe Nijkamp er daglig leder

Adresse:
Veiledningssenteret for pårørende
Flintergt. 4
4307 Sandnes

Tlf: 51 66 42 02
E-post: signe.nijkamp@veilednings-senteret.no
Web-adresse: www.veiledningssenteret.no