"De røde damene" lever i nuet, er glade og positive og de fokuserer på å gjøre det beste ut av dagene og livet slik som livet ble...

Noen av damene er nettopp blitt trykket opp som kunstkort.

Det er et ønske at damene finnes og selges fra NKS veiledningssentrene for pårørende i hele Norge - til inntekt for arbeidet med barn, unge og voksne pårørende til rusmiddelavhengige.

lørdag 26. oktober 2013

Om lengsel og håp - maleri av Jane Monica Tvedt

Vær utålmodig menneske
Langsomt blir allting til.

Skapelsen varer evig.

Mørket ble lys og lyset ild,

og mennesket våknet en dag og sa:

Jeg vil.



Langsomt blir allting til.

Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.

Ingen kan måle vår fremtid, 

og ingen kan gi den navn.



Men dette vet vi, 

at vi er med på å skape det evige livet, 

skape det ondt eller godt.



Vi vil ikke tape.

Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.



Mange var veiene. Det bar galt avsted.

Styrken ble makt, og makten vold. 

Og mennesker trampet hverandre ned.

Men alltid var drømmen den aller ytterste 

virkelighet.



Langsomt blir allting til.

Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.

Hva er det vi vil?



Drømmer og utopier, sier de kloke menn,

de som er kalde av hjertet.

Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.



Vi er bestandig på vei, 

bestandig et stykke lenger,

alltid på vei mot menneskehetens seir eller 

nederlag.



Det haster, det haster idag!

Vær utålmodig, menneske! 

Sett sine egne spor!

Det gjelder vårt evige, korte liv. 

Det gjelder vår jord.

Inger Hagerup

fredag 25. oktober 2013

Pårørende til rusavhengige blir syke av bekymring, stress og skam. Det behøver ikke være slik.



Vi som er pårørende til rusavhengige strever med MEDAVHENGIGHET! 

Vi blir så hektet på håpet om en forandring hos rusmisbrukeren, at vi setter oss selv og våre egne liv på vent. Dette hjelper ikke rusmisbrukeren - eller oss selv. Veien ut av medavhengighet er en prosess - og den har jeg skrevet en ærlig og tydelig bok om.

 Boken heter "Alternativ X", og kan kjøpes i nettbokhandlere, eller her

http://www.primavista.no/testimonials.html


eller ved å sende meg en privat melding. Tilbakemeldingene jeg får viser at den åpner øynene på medavhengige - og det er første skrittet mot forandring!  


Den kan også bestilles på post@primavista.no 

https://www.facebook.com/kristin.myrmel

https://www.facebook.com/veiledningssenter

https://www.facebook.com/pages/Veiledningssenteret-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-Sandnes/169891306497155?fref=ts


Partnere til psykisk syke eller rusavhengige og om Rettigheter for pårørende




Partnere til psykisk syke eller rusavhengige

Din støtte kan være avgjørende for partneren din. Men da må du vite å passe på deg selv også.

Et fellestrekk for ektefeller, samboere eller partnere er at man opplever situasjonen og ansvaret som en belastning. I tillegg til å være den sykes nærmeste, må du kanskje opptre som sykepleier, rådgiver, advokat, sosionom, formynder, støttekontakt, hjemmehjelp, kriseberedskap, økonomisjef, sosialarbeider, veileder osv. I tillegg til at du skal ta deg av den syke, familie og hjemmet, skal du også ta vare på deg selv.
Forskning viser at psykisk syke og rusmisbrukere med en støttende partner har bedre forutsetninger for å bli friske, enn de som ikke har en slik støtte. Selv om det er tøft å stå last og brast ved den du er glad i, må du ikke glemme at den støtten du gir, faktisk er til stor hjelp selv om den syke kanskje ikke er så flink til å vise sin takknemlighet. Mange par opplever å komme nærmere hverandre etter en vanskelig periode. Ordtak som at «I motgang blir man sterk» og «Aldri så galt at det ikke er godt for noe» kan oppleve som floskler, men det er faktisk noe i det. Men husk å ha dine egne ventiler for utløp av frustrasjon og fortvilelse og sørg for å ha kilder til påfyll av energi.
Hvis en klarer å snakke sammen, gjør det ofte situasjonen noe lettere. Mange opplever at det er vanskelig å snakke om problemene. Den friske partneren kan oppleve at alt handler om den som er syk, og det er ikke alltid like lett å forstå hvordan sykdommen arter seg. Hvorfor kan ikke den syke bare «ta seg sammen»? Forholdet endrer seg, og en kan savne det som en gang var.
Vi lever i et samfunn hvor vanskeligheter anses som en privatsak. Enkelte kan derfor ha behov for å holde fasaden og si at de har det bra. Men det er som regel ingen god løsning å legge lokk på følelsene.
Snakk med noen! Med fastlegen, en venninne/venn eller andre du føler deg bekvem med å prate med. Noen vil også ha utbytte av å delta i støttegrupper hvor de møter andre som har opplevd noe lignende. Å møte andre kan gjøre at en kjenner seg mindre ensom. Det finnes i dag en rekke foreninger og organisasjoner for pårørende og syke. Kanskje du kan ha utbytte av nettforum.

"Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!"

Illustrasjon: Lisa Aisato


Rettigheter for pårørende

Helseforetakene skal ivareta de pårørende til psykisk syke. Dette er uttrykt i oppdragsdokumentet fra eieren av det enkelte helseforetaket, i lovverk om pasientrettigheter, arbeid med individuell plan m.m.

Kommunene har også dette ansvaret ut fra blant annet Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester.

Pårørendes rett til informasjon

Helsepersonell har taushetsplikt om helsetilstanden til pasienter og den behandling de får. Pasienter kan likevel samtykke til at andre får informasjon. Hvis en pasient samtykker kan for eksempel de nærmeste pårørende informeres. De pårørende kan da få rett til å vite om pasientens helsetilstand, diagnose og behandlingsutsikter. Pasienten kan også bestemme at bare visse opplysninger skal gis. I noen tilfeller kan selve situasjonen tilsi at de pårørende skal ha informasjon selv om pasienten på forhånd ikke har gitt samtykke til det.
Ved behandling av pasienter som ikke selv kan ivareta sine interesser har de nærmeste pårørende rett til å bli informert.
Retten til informasjon til pårørende fremgår av pasientrettighetsloven § 3-3, og du kan be den som yter helsehjelp om at retten oppfylles etter pasientrettighetsloven § 7-1. Dersom ikke retten oppfylles kan du klage til Helsetilsynet i det fylket helsehjelpen gis. Klageretten fremgår av pasientrettighetsloven § 7-2.

Hvilke rettigheter har du som pårørende?

Etter pasientrettighetsloven er pårørende tillagt viktige funksjoner i pasienters kontakt med helsevesenet. Når pasienten samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis. Nærmeste pårørende skal også gi samtykke til helsehjelp når pasienten ikke er i stand til å gjøre det selv, og de har på visse vilkår rett til innsyn i journaler når en pasient dør. De nærmeste pårørende er etter loven de pasienten selv oppgir. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har kontakt med pasienten. Helsevesenet skal ta utgangspunkt i en rekkefølge der ektefelle, registrert partner, samboere, myndige barn og foreldre kommer først.

Håp, tro og kjærlighet - En hjertelig tusen million takk til Irene Isaksen som har donert til Kunstprosjektet Gla`i deg!



Håp, tro og kjærlighet.

En hjertelig tusen million takk til Irene Isaksen som har donert 2000 kroner til Kunstprosjektet Gla`i deg.  Hun har også vært en uvurderlig støttespiller, motivator og inspirator i prosjketet, og jeg er takknemlig som har et slikt vidunderlig menneske rundt meg.

Det er med stor glede at jeg gir et originalt bilde av de Røde Sandnes damene som tusen takk for hjelpen.



Prosjektet startet opp uten midler, med kun et brennende ønske om å gjøre noe som på sikt kan gavne flere mennesker , og å sette fokus på Veiledningssenteret for pårørende sitt fantastiske arbeid. 

Temaet Rus, psykiatri og kriminalomsorg er et høyaktuelt tema som bør ha fokus både på den syke, og pårørende. Dessverre så finnes det mange blandt de pårørende som føler både skam og sliter med egne skyldfølelser. Rusmisbrukeren selv er det aller svakeste leddet, men alikevel den som sitter med nøkkelen til sitt eget liv.

Det er viktig å snakke om det som også er vanskelig i livet. Og for de som er pårørende selv, så vet alle at det ikke er noen lett jobb. Det er både slitsomt og krevende, hvor den pårørende selv ofte blir syk om en ikke tar vare på seg selv.

Desto viktigere er det at vi sammen kan gjøre noe, og at vi kanskje kan skape større åpenhet omkring temaet Rus, psykiatri og kriminalomsorg.  Det handler om fremtiden til en gruppe mennesker som har ”laveste prioritet”, men heldigvis så jobbes det på flere hold rundt omkring i samfunnet for å få til en endring.

Videre i kunstprosjektet Gla`i deg er det også solgt noen bilder etter prosjektets oppstart, hvor overskuddet vil gå direkte til Veiledningssenteret for pårørende, Sandnes, samt at Veiledningssenteret også har fått 3 kunstverk til å ha på deres kontor til glede for alle, eller som de kan selge om de ønsker det. 

Det vil i tiden som kommer bli hengt opp noen flere bilder på veiledningskontoret for pårørende, Sandnes  som vil være til salgs, og som vil gi inntekt til senteret, samt at det nå er bestilt kunstkort som skal være på vei, med samme formål. 

Veiledningssenteret for pårørende er en hjelpe- og støtteinstans for pårørende til rusmisbrukere og pårørende til innsatte i fengsel/politiet er i kontakt med. Veiledningssenteret er en stiftelse opprettet av Norske Kvinners Sanitetsforening,(NKS), Rogaland.
Signe Nijkamp er daglig leder
Adresse:
Veiledningssenteret for pårørende
Flintergt. 
4, Sandnes







torsdag 24. oktober 2013

Stavanger Aftenblad som ble til engle kunst

Slik ble bildet, mixed media Collage etter at jeg tok i bruk de leste Stavanger Aftenblad avisene. Mitt håp er at jeg kan selge dette og flere andre bilder, og de røde damene,  som vil gi en inntekt til Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes slik at de får midler nok til å gjøre en best mulig jobb for pårørende.

Nettsiden: www.jamonicatvedt.no er ikke helt ferdig ennå. TTT - ting tar tid, men intensjonen er kunst og kunstkort m.m. vil bli solgt der til inntekt for veiledningssenteret. Målet er å få dette landsdekkende, og alt i mars 2013 skal de røde damene ta turen til Alta på den aller første utstillingen (mer info følger senere)

Om noen i Roglandsdistriktet, Sandnes, Jæren og omegn, Stavanger, og kanskje andre steder i landet ønsker å være med å bidra, kanskje med en veggplass for kunst, så ville jeg vært utrolig takknemlig.

Har noen andre mennesker der ute ideer å komme med, så ville det også vært fantastisk.

Kunst og positive ord som gir mening kan for noen være terapi og gi et løft i hverdagen. For meg selv som også er pårørende, så har kunsten betydd alt for mitt eget velbefinnende, om det å fokusere på noe som er kjekt, og som gjør en glad. Kunst klarer å holde sinnet i ro, som gjør at ikke tanken får tid til å gruble så mye. ;)

Tusen takk for din oppmerksomhet, Ha en vidunderlig dag!




mandag 21. oktober 2013

Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene blir heller ikke fulgt i år 2013



Det sitter mange innsatte i norske fengsler som ikke får ivaretatt sine rettigheter innen helse og omsorg, og spesialhelsetjenesten. Hvem snakker på vegne av denne gruppen mennesker sine rettigheter?

De menneskene  som har en psykisk lidelse, rusproblemer får ikke den hjelpen de trenger verken i varetekt eller mens de soner. Hvem er ansvarlig  og hvor henvender man seg for å ta opp denne problematikken?

Jeg ville satt pris på hvis noen har informasjon om saken?



Henviser til en eldre artikkel, og til kriminalomsorgens fengselsregler.


Nye europeiske fengselsregler på norsk

De nye europeiske fengselsreglene, som ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 11. januar i år, er nå oversatt til norsk. Disse reglene gir anbefalinger for hvordan straff skal gjennomføres, og de er mer detaljerte enn de tidligere reglene fra 1987. 

De nye reglene skal gjenspeile utviklingen innen strafferettspleien som har funnet sted i Europa. De tar også hensyn til rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg og vurderingene til Europarådets torturovervåkningskomité. 


Minimumsstandarder

Leder av Fengselsmedisinsk referansegruppe og fengselslege i Tromsø fengsel Kjetil Karlsen sier det ikke er uvanlig at innsatte får et dårligere helsetilbud enn folk flest.
– Pasientrettighetene blir regelmessig brutt i norske fengsler, og helsetjenestene i fengslene har ikke ressurser og myndighet til å sikre de innsatte gode og forsvarlige helsetjenester, sier Karlsen til NRK.no.
Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene har ikke norske justismyndigheter rettet seg etter, mener Karlsen.
– Dette ble justisministeren gjort oppmerksom på for mer enn tre år siden, men ennå har ingenting skjedd. Helsemyndighetene har heller ikke bidratt til at dette kommer på plass i Norge. Dette er svært alvorlig, og gir grunn til å spørre om innsatte i fengsler blir lavere prioritert enn andre pasientgrupper, sier Karlsen.

– Følger ikke regelverket

I det europeiske regelverket heter det at råd fra fengselslegen skal iverksettes av fengselsleder uten opphold. Dersom fengselslederen ikke følger rådet, skal overordnet myndigheten varsles umiddelbart.
– Dette er et grunnleggende prinsipp for å sikre innsattes helserettigheter. Det er formulert i fengselsreglementet av 1973, og videreført i senere revisjoner. Likevel er dette prinsippet ennå ikke implementert i norsk fengselsvesen, sier Karlsen.
NRK har i dag vært i kontakt med Justisdepartementet som henviser til Helse og omsorgsdepartementet. Det har foreløpig ikke lykkes å få en kommentar fra sistnevnte.

Fordommer

Tilbakemeldinger Karlsen har fått fra ansatte i landets 45 fengselshelsetjenester viser at rundt halvparten oppgir at de mangler ressurser for utredning av rus og psykiatritilstander.
– De mangler lokaler og personell til å kunne levere forsvarlige helsetjenester til de innsatte. Det er et viktig prinsipp når man sitter i fengsel at selve frihetsberøvelsen er straffen. De innsatte er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier Karlsen.
Han vil heller ikke utelukke at det kan være et holdningsproblem blant enkelte innad i kriminalomsorgen.
– Husk at dette dreier seg om personer som har begått lovbrudd og ofte med psykiatrisk diagnose og avhengighetslidelser. Dette er en gruppe mennesker med få talspersoner, og jeg tror ikke man kan se bort fra at de får et dårligere helsetilbud enn folk flest på grunn av fordommer, både fra fengselsbetjenter og oss som jobber i helsetjenesten, sier Karlsen




Grunnprinsipper
1. Alle som berøves friheten, skal behandles på en måte som ivaretar deres menneskerettigheter.
2. Personer som berøves friheten, beholder alle rettigheter som de ikke på lovlig måte blir fratatt ved den beslutning som dømmer dem til fengsel eller varetekt.
3. Personer som berøves friheten, skal bare underlegges det minimum av restriksjoner som er nødvendig og som står i forhold til restriksjonenes rettmessige formål.
4. Ressursmangel rettferdiggjør ikke soningsforhold som krenker de innsattes menneskerettigheter.
5. Livet i fengsel skal være mest mulig jevngodt med de positive sidene ved livet utenfor.
6. All fengslig forvaring skal administreres på en måte som legger forholdene til rette for at de som er berøvet friheten, kan bli reintegrert i det frie samfunn.
7. Det skal legges til rette for samarbeid med sosiale tjenester utenfor fengselet, og i størst mulig grad også for at sivilsamfunnet kan engasjere seg i fengselslivet.
8. Fengselsansatte utfører en viktig offentlig tjeneste, og deres rekruttering, opplæring og arbeidsforhold skal sette dem i stand til å gi innsatte omsorg av høy kvalitet.
9. Alle fengsler skal være gjenstand for jevnlig offentlig inspeksjon og uavhengig tilsyn.
Virkeområde og anvendelse
10.1 De europeiske fengselsreglene gjelder for personer som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet eller som er fratatt friheten etter domfellelse.
10.2 Personer som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet og personer som er fratatt friheten etter domfellelse, bør prinsipielt bare holdes i forvaring i fengsler, det vil si institusjoner reservert for innsatte av nevnte to kategorier.
10.3 Reglene gjelder også for personer
a. som av andre årsaker holdes i forvaring i fengsel, eller
b. som er varetektsfengslet av en rettsmyndighet eller fratatt friheten etter domfellelse, og som uansett av hvilken grunn holdes i forvaring på annet sted.
10.4 Alle som holdes i forvaring i fengsel eller som holdes i forvaring på en måte som nevnt i nr. 10.3.b, regnes som innsatte i forbindelse med disse reglene.
11.1 Barn under 18 år bør ikke holdes i forvaring i fengsel for voksne, men i institusjon spesielt tilpasset formålet.
11.2 Når barn likevel unntaksvis holdes i forvaring i slikt fengsel, skal det foreligge egne bestemmelser som tar hensyn til deres status og behov.
12.1 Personer som er mentalt syke og hvis mentale helsetilstand er uforenlig med forvaring i fengsel, bør holdes i forvaring i en institusjon spesielt tilpasset formålet.
12.2 Når slike personer likevel unntaksvis holdes i fengsel, skal det foreligge egne bestemmelser som tar hensyn til deres status og behov.
13. Disse reglene skal anvendes nøytralt, uten forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase, språk, religion, politisk eller annen oppfatning

Legens plikter
42.1 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal møte alle innsatte umiddelbart etter fengsling, og skal undersøke dem med mindre dette åpenbart er unødvendig.
42.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal på anmodning undersøke den innsatte ved løslatelse, og skal ellers undersøke innsatte når det måtte være nødvendig.
42.3 Ved undersøkelse av en innsatt skal legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, legge spesiell vekt på å
a. overholde de vanlige reglene om taushetsplikt for medisinsk personell, b. diagnostisere fysisk eller mental sykdom og å treffe alle nødvendige tiltak for å behandle den og å fortsette påbegynt medisinsk behandling, c. registrere og rapportere til de relevante myndigheter ethvert tegn eller enhver indikasjon på at innsatte kan ha vært utsatt for voldelig behandling, d. håndtere abstinenssymptomer etter bruk av narkotiske stoffer, medikamenter eller alkohol, e. identifisere eventuelt psykisk eller annet stress forårsaket av det å være fratatt friheten, f. isolere innsatte som mistenkes for å være bærere av infeksiøse eller smittsomme tilstander under infeksjonsperioden og gi dem riktig behandling, g. sikre at fanger som er bærere av HIV-viruset, ikke isoleres utelukkende av den grunn, h. registrere fysiske eller mentale mangler som kan være til hinder for reetablering etter løslatelse, i. fastslå i hvilken grad innsatte er skikket til å arbeide og drive mosjon, j. gjøre avtale med sivile instanser om fortsettelse av den medisinske og psykiatriske behandling som måtte være nødvendig etter løslatelse, hvis de innsatte samtykker i slike avtaler.
43.1 Legen skal ha omsorgen for de innsattes fysiske og mentale helse, og skal, under forhold og med en hyppighet som er i tråd med sivile standarder for helseomsorg, besøke alle syke innsatte, alle som oppgir å være syke eller skadet og enhver innsatt som det gjøre spesielt oppmerksom på.
43.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal legge særskilt vekt på helsen til innsatte som holdes i isolat, skal besøke slike innsatte daglig og skal gi dem omgående medisinsk bistand og behandling når slike innsatte eller de fengselsansatte anmoder om det.
43.3 Legen skal rapportere til direktøren dersom en innsatt antas å bli utsatt for alvorlig fysisk eller mental helserisiko ved fortsatt fengsling eller som følge av bestemte forhold ved soningen, herunder soning i isolat.
44. Legen eller annen kompetent myndighet skal jevnlig inspisere eller på annet vis innhente opplysninger om, og underrette direktøren om
a. mengden, kvaliteten, tilberedningen og serveringen av mat og vann, b. hygienen og rensligheten ved institusjonen og hos de innsatte, c. sanitærforholdene, oppvarmingen, belysningen og ventilasjonen i institusjonen, d. egnetheten og renholdet av de innsattes klær og sengetøy.
45.1 Direktøren skal vurdere de rapporter og råd legen eller annen kompetent myndighet presenterer i samsvar med regel 43 og 44, og skal, når han er enig i de anbefalinger som fremmes, straks treffe tiltak for å iverksette dem.
45.2 Hvis legens anbefalinger ikke ligger innenfor direktørens fullmakter, eller direktøren ikke er enig i dem, skal direktøren straks legge legens råd samt en personlig rapport fram for overordnet myndighet.
Ytelse av helseomsorg
46.1 Syke innsatte som har behov for spesialistbehandling, skal overføres til spesialiserte institusjoner eller til sivile sykehus når slik behandling ikke er tilgjengelig i fengsel.
46.2 Når en fengselstjeneste har egne sykehusfasiliteter, skal disse være tilstrekkelig bemannet og utstyrt til å gi egnet omsorg og behandling til de innsatte som henvises til dem.
Mental helse
47.1 Spesialiserte fengsler eller avdelinger under medisinsk kontroll skal være tilgjengelige for observasjon og behandling av innsatte som lider av mentale forstyrrelser eller avvik, og som ikke nødvendigvis faller inn under bestemmelsene i regel 12.
47.2 Fengselets helsetjeneste skal ha kapasitet for psykiatrisk behandling av alle innsatte som trenger slik behandling, og skal spesielt legge vekt på å forebygge selvmord.
Andre forhold
48.1 Innsatte skal ikke underkastes forsøk uten eget samtykke.
48.2 Forsøk med innsatte som kan føre til legemsskade, mentale belastninger eller annen helseskade, skal være forbudt.

http://www.kriminalomsorgen.no/nye-europeiske-fengselsregler-paa-norsk.328982-237613.html

lørdag 19. oktober 2013

Vær en som & I believe that magical things can happen and in the power of love.



Vær en som lytter, og du vil bli hørt.
Vær en som bryr seg, og du vil bli elsket.
Vær en som gir, og du vil bli velsignet.
Vær en som trøster, og du vil kjenne fred.
Vær en som oppriktig forsøker og forstå, og du vil bli vis.
Vær en som er vennlig og omtenksom, og du vil bli beundret.
Vær en som verdsetter sannheten, og du vil bli respektert.
Vær en som tar avgjørelser, og livet ditt vil gå fremover.
Vær en som løfter andre høyere, og livet ditt vil bli rikt.
Vær en som er fylt av takknemlighet,
og det vil være ingen ende på hva du vil være takknemlig for.
Vær en som lever med glede, med et formål,
slik vil ditt eget lys skinne klart.
Vær  en som i hvert øyeblikk, er den spesielle ene du er ment å være.
Ukjent

fredag 18. oktober 2013

kjærligheten er sterkere enn tykke murer og i dette ligger mitt håp.



Ikke la deg lure av ansiktet jeg viser fordi jeg har tusen masker. Men ingen av dem er jeg. Jeg gir deg inntrykk av å være trygg, at selvtillit er mitt navn og kjølig ro min væremåte. At Jeg ikke trenger noen. Men tro meg ikke.

Dypt der nede bor mitt virkelige jeg i forvirring, i frykt og i ensomhet. Derfor tar jeg på meg en maske og gjemmer meg bak den, for å beskytte meg mot blikk som vet. Men nettopp et slikt blikk er min redning. Det betyr at når blikket blir fulgt av aksept, som etterfølges av kjærlighet, er det det eneste som kan frigjøre meg fra murene jeg bygget rundt meg selv.

Jeg frykter at dypest inne er jeg ikke noe som helst, at jeg  ikke er noe å ha, at du vil avvise meg når du finner det ut. Så begynner paraden min av maskeringer. Stadig småprater jeg med deg. Jeg vil fortelle deg alt som ikke betyr noe, men ingenting av det som betyr alt, Hva som gråter inne i meg. Vær vennlig og  lytt nøye til meg, så du hører hva jeg ikke sier.

Jeg ønsker å være ekte og spontan og meg selv, men du må hjelpe meg. Du må strekke ut hånden. Hver gang du er snill, vennlig og oppmuntrende. Hver gang du prøver å forstå fordi du virkelig bryr deg om meg, da begynner hjertet mitt å få vinger. Svært spede, men vinger.

Med din følsomhet, sympati og evne til å forstå, er det bare du som kan frigjøre meg fra min skyggeverden av usikkerhet, fra oppgittheten i mitt fengsel. Det kommer ikke til å  bli lett for deg. Jo nærmere du kommer, jo blindere slår jeg kanskje tilbake .

Men jeg har hørt at kjærlighet er sterkere enn tykke murer og i dette ligger mitt håp.
Jeg ber deg, prøv å rive disse murene med faste, men milde hender. For barnet i meg er veldig følsomt.

Hvem er jeg spør du kanskje?
Jeg er hver mann du møter.
Jeg er hver kvinne du møter.
Jeg er til og med deg selv.

Ukjent

tirsdag 1. oktober 2013

Vær takknemlig.....




Vær takknemlig for at du ikke allerede har alt du ønsker.
Hvis du hadde det, hva ville det være å se frem til?

Vær takknemlig når du ikke vet noe.
For det gir deg muligheten til å lære .

Vær takknemlig for de vanskelige tidene.
For da vil du vokse.

Vær takknemlig for dine begrensninger.
De gir deg muligheter for forbedring.

Vær takknemlig for hver ny utfordring.
Fordi det vil bygge din styrke og karakter.

Vær takknemlig for dine feil.
De vil lære deg verdifull lærdom.

Vær takknemlig når du er sliten og trett.
Fordi det betyr at du har gjort en forskjell.

Det er lett å være takknemlig for det som er godt.
Et liv med rike oppfyllelser kommer til de som er
takknemlig også for tilbakeslag.

Takknemlighet kan snu noe negativt til noe positivt.
Finn en måte å være takknemlig for dine problemer.

De kan bli dine velsignelser. 
~ Ukjent

Bare fem minutter til.......

En kvinne satte seg ned ved siden av en mann på en benk i nærheten av en lekeplass.
«Det er sønnen min der borte», sa hun, og pekte på en liten gutt i en rød genser ved sklia.
«Han ser ut til å være en fin gutt» sa mannen. «Det er min datter på sykkelen der borte,  i den hvite kjolen.»
Etter en stund så mannen på klokken sin, og ropte til sin datter. «Hva sier du, Melissa, skal vi gå?»
Melissa bønnfalt han, «Bare fem minutter til, pappa. Vær så snill? Bare fem minutter.»
Mannen nikket og Melissa fortsatte å sykle av hjertens lyst. Minuttene gikk og faren ropte på nytt til datteren. «Skal vi gå nå?»
Igjen bønnfalt Melissa han, «Fem minutter til, pappa. Bare fem minutter!»
Mannen smilte og sa, «OK.»
«Jøss, skal si du er en tålmodig far,» svarte kvinnen.
Mannen smilte og sa: «Hennes eldre bror Tommy ble drept av en fyllekjører i fjor mens han syklet her i området. Jeg tok meg aldri tid til å være sammen med Tommy, og nå jeg skulle gitt hva som helst for bare fem minutter med ham. Jeg har lovet meg selv ikke å gjøre samme feil med Melissa.
Hun tror at hun får fem minutter ekstra til å sykle. Sannheten er at det er jeg som får fem minutter ekstra til å se på henne mens hun leker.»
Gi noen du er glad i 5 minutter ekstra av din tid i dag!