"De røde damene" lever i nuet, er glade og positive og de fokuserer på å gjøre det beste ut av dagene og livet slik som livet ble...

Noen av damene er nettopp blitt trykket opp som kunstkort.

Det er et ønske at damene finnes og selges fra NKS veiledningssentrene for pårørende i hele Norge - til inntekt for arbeidet med barn, unge og voksne pårørende til rusmiddelavhengige.

torsdag 29. august 2013

Vær utålmodig menneske Langsomt blir allting til.





Vær utålmodig menneske
Langsomt blir allting til.

Skapelsen varer evig.

Mørket ble lys og lyset ild,

og mennesket våknet en dag og sa:

Jeg vil.



Langsomt blir allting til.

Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.

Ingen kan måle vår fremtid, 

og ingen kan gi den navn.



Men dette vet vi, 

at vi er med på å skape det evige livet, 

skape det ondt eller godt.



Vi vil ikke tape.

Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.



Mange var veiene. Det bar galt avsted.

Styrken ble makt, og makten vold. 

Og mennesker trampet hverandre ned.

Men alltid var drømmen den aller ytterste 

virkelighet.



Langsomt blir allting til.

Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.

Hva er det vi vil?



Drømmer og utopier, sier de kloke menn,

de som er kalde av hjertet.

Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.



Vi er bestandig på vei, 

bestandig et stykke lenger,

alltid på vei mot menneskehetens seir eller 

nederlag.



Det haster, det haster idag!

Vær utålmodig, menneske! 

Sett sine egne spor!

Det gjelder vårt evige, korte liv. 

Det gjelder vår jord.

- Inger Hagerup

Pårørende - trenger du noen å snakke med?

Pårørende

NKS Veiledningssenter for pårørende a.s er et gratis lavterskeltilbud til dem som selv definerer seg som pårørende til rusmiddelavhengige, uavhengig av om den rusmiddelavhengige mottar behandling eller ikke. Våre ansatte har taushetsplikt og din historie vil ikke bli nedtegnet eller oppbevart hos oss.

Pårørende og rusmiddelavhengige finnes i alle samfunnslag, uavhengig av utdanning, yrkesgruppe, alder, etnisk opprinnelse og kjønn, både innenfor og utenfor hjelpeapparatet.
Pårørende til rusmiddelavhengige er en gruppe hvis stemme i liten grad blir hørt og behov i stor grad blir oversett. De er fortsatt en lite synlig gruppe som ”betaler” store helse- og sosialøkonomiske kostnader, samtidig som det blir forventet at de skal være en støtte for den rusmiddelavhengige, både i behandlingssammenheng og i dagliglivet.
Å være pårørende til rusmiddelavhengige er ofte preget av skam- og skyldfølelse, det medfører i mange tilfeller isolasjon og tap av sosialt nettverk og kan innebære et liv i en vedvarende krise- og beredskapstilstand. Dokumentasjon viser at det er sammenlignbart med å leve i krigssoner. Plagene har betydelig innvirkning på arbeidslivet på grunn av den vedvarende beredskapstilstanden de befinner seg i, slitasje på grunn av familiesituasjonen, og manglende aksept, forståelse og tabubelagte holdninger hos arbeidsgiver og i arbeidsmiljøet. Det anslås at rundt hver rusmiddelavhengig finnes fem til syv pårørende.
Vår veiledning bygger på en tro om at alle er eksperter på sitt eget liv og at alle mennesker har like stor verdi og fortjener like mye respekt og empati. Vi benytter ingen moralsk pekefinger, respektløshet eller forakt overfor rusavhengige!

tirsdag 27. august 2013

Hva kan skje med en pårørende?


Hvilken dynamikk utvikler seg rundt en person med et rusmiddelproblem? Hvordan virker dette inn på familien? Hva slags rolle inntar mange pårørende?

Dynamikken rundt en person med et rusmiddelproblem
Det er helt naturlig å ville beskytte og hjelpe de menneskene som en bryr seg om. Det er også naturlig å bli påvirket av og reagere på de problemene som mennesker rundt oss står oppe i. Familiemedlemmer rundt den med et rusmiddelproblem vil ofte gå inn i typiske rollemønster hvor det dannes noen karakteristiske ”familieregler”. Slike ”familieregler” kan for eksempel være:

• Den rusmiddelavhengiges bruk av rusmidler blir ofte styrende for det som skjer i familien
• Temaet blir et tabuområde. Flere pårørende unngår å snakke direkte om selve misbruket
• Mange føler at de må være lojal overfor den rusmiddelavhengige, selv når lojaliteten ikke er hensiktsmessig
• Det blir ofte viktig å ikke føle for mye. Man stenger av følelsene knyttet til uro og bekymring knyttet til rusbruken
• Handlingsmønstre endres, man må passe seg for ikke å ”vekke bjørnen som sover” i frykt for hva det kan føre til


Familiemedlemmene kan lett ta på seg ulike roller for å fungere og holde ut i en vanskelig livssituasjon. På en eller annen måte må familien holdes i gang. Om en person utvikler et misbruk og etter hvert en avhengighet, vil familien påvirkes av dette og et forsvarssystem bygges ofte ubevisst opp hos den pårørende.

En blir kanskje innesluttet og begynner å gå på ”tå hev” for ikke å skape ytterligere uro. En annen blir kanskje aggressiv og skaper problemer utad. Får oppmerksomhet gjennom negativ respons fra omgivelsene og blir ”syndebukk” i familien. En tredje kan forsøke å svelge sin uro ved å finne på morsomme ting for derigjennom å lette stemningen og gi familien et pusterom. Blir en slags ”klovn” eller ”lynavleder”. En fjerde rolle som ofte forekommer er ”helten”. Ofte dyktig, tar mye ansvar og er familiens ansikt utad. 

Målet er å gi familien respekt, for på den måten å dempe familiesmerten. Prisen blir ofte en overutviklet ansvarsfølelse og sterk grad av perfeksjonisme. ”Hovedmuligjøreren” er ytterligere en rolle hvor den pårørende prøver å holde systemet i gang ved å normalisere situasjonen. Prøver for enhver pris å dempe konsekvensene for den rusavhengige i et håp om at situasjonen skal bli bedre. Ikke sjeldent kommer dette til utrykk ved at ”hovedmuliggjøreren” f.eks. tar ansvar for å ringe arbeidsgiver å melde vedkommende syk, avlyse avtaler etc. uten å fortelle hva den egentlige årsaken er.

Rollene kan skifte mellom de enkelte familiemedlemmene og en og samme person kan inneha flere roller. Slike rollespill vil kunne komme til å gjøre det lettere for den med rusmiddelproblemer å ruse seg uten at problemene blir synliggjort og uten at deltakerne er klar over hva som skjer. Følelser som går igjen i alle rollene, men som ofte undertrykkes, er skyld, skam, frykt, sinne, stress og ensomhet. 

Familien er ofte preget av usikkerhet hvor det eneste forutsigbare er uforutsigbarheten (Cruse W. S. 1989, Sundhedsstyrelsen 2006).
Mange pårørende føler skyld, skam og utilstrekkelighet, og opplever at de må hemmeligholde situasjonen de lever i. Dette kan tappe en for mye energi.
Normale tanker som går ut på å avhjelpe og verne om den rusmiddelavhengige som sliter, kan i denne sammenheng bli en misforstått hjelp. Ingjerd Meen Lorvik, klinikksjef ved Borgestadklinikken, gir uttrykk for dette ved følgende sitat:
”Hjelp fra pårørende er ut i fra en forutsetning om at rusbruken skal opphøre, men misbrukeren bruker ofte hjelpen til å kunne fortsette”.

To parallelle prosesser
 
Det som ofte kjennetegner den pårørende og personen med rusmiddelproblemer er at relasjonen dem imellom gjensidig påvirker hverandre. Har rusmisbrukeren det bra, så har også den pårørende det bra. Har rusmisbrukeren det ikke så bra, så har heller ikke den pårørende det bra og vil naturlig nok prøve å medvirke til at rusmisbrukeren får det bra. Dette vil i sin tur oppfattes av rusmisbrukeren som kontroll, samtidig som den pårørende føler ansvaret. Det blir som å danse tango hvor den enes trinn påvirker den andres bevegelse. På denne bakgrunn kan man beskrive rusmiddelmisbrukerens og den pårørende sin relasjon til hverandre som to parallelle prosesser.

To parallelle prosesser kan utvikle seg i familien
Rusmisbruker  Pårørende
Symptomer:
- tap av kontroll
 (mister styringen)
 
Strategier:
- beskytter
- kontrollerer
- bebreider
Forsvarsmekanismer: 
- benekting
- projisering
- bagatellisering
- rasjonalisering
 
Roller:
- klovn/lynavleder
- syndebukk
- det stille barnet
- helten
- hovedmuliggjøreren
Følelser:
- avmakt
- fortvilelse
- skam
Følelser:
- avmakt
- fortvilelse
- skam
RusavhengighetPårørende fanget i et mønster


Denne dynamikken som her er beskrevet er en generell beskrivelse av noen naturlige overlevelsesstrategier som kan oppstå når rusen kommer inn i en familie. Alle organiserer seg i forhold til den rusavhengige sin adferd. Dette har imidlertid en følelsesmessig pris som kan føre med seg kroppslige plager som migrene, astma/allergi, ryggplager, nakke/skuldre, leddplager, magekatarr, tannverk etc. (Nordlie E. 2003 ). Også psykiske plager som søvnvansker og depressive symptomer som angst og nedstemthet er konsekvenser som blir nevnt (Høye M. M. 2007)
 
En kan faktisk ofte kjenne igjen det samme mønsteret i familier hvor et familiemedlem har spilleproblemer, er kronisk syk, bruker vold etc., men det er tydeligst i familier med rus- og alkoholproblematikk (Lundgaard H. 2002)


Det er viktig å understreke at den pårørende har handlet i beste hensikt i forhold til den aktuelle situasjonen. Det kan ha vært helt nødvendig i en gitt situasjon. Men dersom det har virket selvutslettende og har påvirket relasjonen til andre mennesker på en usunn måte, kan det være verdt å stoppe opp å reflektere litt.

fredag 23. august 2013

Invitasjon og et dikt om forventning

Det interesserer ikke meg hva yrke du har.
Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer ikke meg hvor gammel du er.
Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.
.
Det interesserer ikke meg hvor planetene sto da du ble født.
Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,
om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg  i frykt for mer smerte.
Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen
uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med det.
Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen;
om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller  å ha de menneskelige begrensningene i minnet.
.
Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.
Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.
Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og hvis du kan la skjønnheten være din  livs kilde.
.
Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølv glans og rope JA!
.
Det interesserer ikke meg hvor du bor eller hvor mye penger du har.
Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre hva som må gjøres for barna.
.
Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.
.
Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.
Jeg vil vite hva som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.

Oriah Mountain Dreamer
Video: http://youtu.be/55-OtwnL5Q8

onsdag 21. august 2013

Alle Pårørende takler det å ha en rusmisbruker rundt seg ulikt, fordi ethvert menneske er unikt og utfordringene kan være så forskjellige hos den enkelte.




Alle Pårørende takler  det å ha en rusmisbruker rundt seg ulikt, fordi ethvert menneske er unikt og utfordringene kan være så forskjellige hos den enkelte.  
Påkjenningene pårørende opplever er betydelige, og mange beskriver situasjonen som en kronisk sorgstilstand som påvirker livet negativt i betydelig grad. Pårørenderollen kan være midlertidig eller varig, med ulike konsekvenser sosialt, fysisk og psykisk. Rollen er preget av en rekke nyanser. Pårørende kan være alt fra en ektefelle til et barn, en venn eller en tante. I tillegg har man tidsaspektet, der man kan ha ulike funksjoner og belastninger til ulik tid. Situasjoner oppleves ulikt, og pårørende selv er alle forskjellige. Fellestrekket er et  stort behov for hjelp, støtte og veiledning, særlig med tanke på grensesetting. Det tok en god stund før jeg selv fikk kjennskap til Veiledningssenteret for pårørende på Sandnes, men etter  mitt første besøk,  så mitt eget liv en smule lysere ut, og det var godt å kunne dele sorgen og smerten med et menneske som forsto, samtidig motta gode råd, veiledning om hvordan jeg kunne håndtere situasjonen. Jeg vil med disse ordene oppfordre alle som enda ikke har tatt dette skrittet om å søke hjelp.

"Friheten er som luften. Først når en ikke har den, merker en hva den betyr."

Veiledningssenteret for pårørende – Sandnes

 

Tlf: 51 66 42 02

Veiledningssenteret for pårørende er en hjelpe- og støtteinstans for pårørende til rusmisbrukere og pårørende til innsatte i fengsel/politiet er i kontakt med. Veiledningssenteret er en stiftelse opprettet av Norske Kvinners Sanitetsforening,(NKS), Rogaland.
Signe Nijkamp er daglig leder
Adresse:
Veiledningssenteret for pårørende
Flintergt.
4
4307 Sandnes



tirsdag 20. august 2013

Om kunstprosjektet og noen goe ord ;)



Kunstprosjektet
I mai 2014 skal Veiledningssenteret for pårørende – Sandnes arrangere en stor konferanse her i Sandnes, hvor fokus vil være på Pårørende, Rus, Psykiatri og Kriminalomsorg. 
Jeg vil støtte deres viktige arbeid ved å donere inntekter fra mine kunstarbeider. Jeg ønsker på denne måten å bruke kunst og ord som virkemiddel for hjelpe andre medmennesker med å skape endringer i samfunnet.

Veiledningssenteret for Pårørende er en hjelpe- og støtteinstans for pårørende til rusmisbrukere og pårørende til innsatte i fengsel.
Veiledningssenteret er en stiftelse opprettet av Norske Kvinners Sanitetsforening,(NKS)

Inspirasjonskilden til kunstprosjektet
For 5 år siden ble livet til min da 22 år gamle sønn Jone Andrè, snudd på hodet. Han var en glad frisk ungdom med god jobb, leilighet, og som hadde alt hva en ung mann kunne drømme om. Men noe gikk fryktelig galt, han ble psykisk syk, og startet etterhvert med egenmedisinering som resulterte i et rusmisbruk. De siste fem årene i mitt liv har bestått i å hjelpe min sønn og hans utfordringer.

Tankekart omkring kunstprosjektet
• 20 prosent av inntektene kan gå til Veiledningssenteret og deres videre arbeide for å hjelpe pårørende.
• Skape en aktiv kunstutstilling i Sandnes med ord, dikt og bilder –
• Kontakt med Sandnes Sentrum for å få plassert kunstverk og informasjon om prosjektet i flere av butikkvinduene i sentrum.
• Jeg ønsker debatt og at ungdommen blir tatt på alvor for å forsøke å finne kjernen til at så mange unge mennesker velger å misbruke rus.
• Starte et eller to skoleprosjekt hvor en tidligere rusmisbruker ønsker å være foredragsholder, og fortelle åpent på ungdomsskoletrinnet om faren ved rusmisbruk og hva som kan skje et menneske.
• Kontakt med pårørende som ønsker å bidra med ord, dikt og historier.
• Politiet uttaler at Sandnes er en av de mer rusbelastede stedene i Norge, og dette kan vi sammen gjøre noe med. Kilder har alt fortalt meg om 2 ungdomsskoler som sliter med rusproblematikken i skolen her på Sandnes.Disse er en av målgruppene for skoleprosjektet.
• Fjordhagen rusavenningsplass, ønsker å være med i kunstprosjektet.
• Jeg har som mål å kontakte alle organisasjoner/hjelperessurser i Sandnes som hjelper rusavhengige for å få innblikk i hvordan vi best kan hjelpe, samt å skape en dialog, og å sette fokus på hva Sandnes by har å tilby av hjelp til rusavhengige.
• Mestringsenheten i Sandnes kommune er også innterressert i dette arbeidet, og kan være en ressurs med å bidra med informasjon omkring prosjektet.
• NAV Sandnes er positive og ønsker å innvolvere seg i prosjektet. Tanken her er å ha en postkasse, prosjektinformasjon og et kunstverk ved NAVsenter hvor ders målgrupper og “mannen i gata” kan, om de ønsker, gi sitt bidrag i form av dikt, ord eller historie.

• Jeg er også i dialog med politiet i Sandnes som ønsker å bli involvert.
• Lokal Tv/aviser vil bli kontaktet. Målet vil være å få dette omtalt og snakket om, og at prosjektet kan bli fulgt opp fra begynnelse og til slutt.
• Sosiale medier som Facebook, Pinterest, Blogg/nettside, Youtube vil bli brukt aktivt i prosjektet.
• Sandnes vil bli starten på et regionalt prosjekt som har en nasjonal målsetting.
• Kunst, ord og dikt er et forsøk på å bringe lys til sentrale spørsmål innhyllet i mørke.
• Prosjektet vil i sin helhet danne grunnlaget for en bok som vil omhandle kunst, dikt, og ord som vil være i tråd med prosjektets utgangspunkt, Veiledningssenteret. Boka vil også danne en inntektskilde for Veiledningssenteret.
• Jeg har tro på at mange positive reaksjoner jeg har mottatt oppmuntrer meg til å tro at det lar seg gjøre å bidra med å endre holdninger i samfunnet.
• Jeg ønsker også å sette fokus på Sandnes kommune, mestringsenheten avd rus, og Veiledningssenteret ved å donere kunstverk i forbindelse med kunstutstillingen 2014

Flere personer ifra mange samfunslag har allerede vist sin interesse for prosjektet, og jeg ser at temaet er høyaktuelt. Dessverre så finnes det mange blandt de pårørende som føler både skam og sliter med egne skyldfølelser. Rusmisbrukeren selv er det aller svakeste leddet, men alikevel den som sitter med nøkkelen til sitt eget liv. Desto viktigere er det at noen mennesker går foran (walk the talk) og da ser en ofte at andre mennesker også våger å stå frem.
Samlet er vi sterke. Kommunikasjon, åpenhet, respekt, toleranse på alle nivå er vikigt. Det handler om å vende det som er vondt og vanskelig i livet til noe som kan brukes positivt for å hjelpe andre. Kjærlighet er alltid svaret.

Email: kunstprosjektetglaideg@gmail.com

Ny dag, nye muligheter

♥Hei adle skjønne sjeler, eg e kjempegla for all den støtten dokk gjer meg me å være med her i gruppå. Litt om Kunstprosjektet
I mai 2014 skal Veiledningssenteret for pårørende – Sandnes arrangere en stor konferanse her i Sandnes, hvor fokus vil være på Pårørende, Rus, Psykiatri og Kriminalomsorg.

Eg vil være med å støtte deres viktige arbeid ved å donere inntekter fra mine kunstarbeider. Jeg ønsker på denne måten å bruke kunst og ord som virkemiddel for hjelpe andre medmennesker med å skape endringer i samfunnet i et håp om at Sandnes kan ble ein endå bedre by å bo i. Men eg trenga adle som har lyst å vera med sin hjelp. Eg tar gjerna imot forslag og goe råd.

KJempefint om adle tar og invitere sine venner til kunst gruppen Gla`i deg på facebook, slik at vi når flest mulig mennesker.

Kommunikasjon, åpenhet, respekt, toleranse på alle nivå er vikigt. Det handler om å vende det som er vondt og vanskelig i livet til noe som kan brukes positivt for å hjelpe andre. Kjærlighet er alltid svaret.

Ha ein vakker dag!♥

Send meg gjerne noen ord i innboksen eller skriv til
Email: kunstprosjektetglaideg@gmail.com



Ny dag, nye muligheter 

DU ER VERDIFULL..Når du ser ditt indre.
DU ER VAKKER..Når du tenker på andre enn deg selv.
DU ER GOD..Når du kan gi noe uten å forvente noe tilbake.
DU ER SNILL..Når du åpner ditt hjerte.
DU ER OMTENKSOM..Når du ser andre har det vondt.
... DU ER KJÆRLIG..Når du ser andre trenger din omsorg.
DU ER EN GIVER..Fordi du har alt du ønsker deg.
DU ER TAKKNEMLIG..Fordi du har rikdommen inni ditt hjerte.
DU ER FANTASTISK !! IKKE LA NOEN ANDRE MENE NOE ANNET ! Du er VERDIFULL med og bare være deg fult og helt !!


søndag 18. august 2013

Dette sier Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Sandnes kommune 2012 - 2019



Rusmiddelpolitisk handlingsplan
2012 – 2019


Sammendrag
Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Sandnes skal være helhetlig, og dekke hele det rusfaglige
området fra generelt forebyggende fokus, via skjenke- og bevillingspolitikk til innsats rettet
mot etablert rusproblematikk. Planen omfatter strategier og tiltak for hele bredden.
Den overordnede målsettingen for rusmiddelpolitikken i Sandnes er:
Å forebygge og redusere de negative konsekvensene ved bruk av alkohol og andre rusmidler
for enkeltmennesker og for omgivelsene.
Rusmiddelpolitisk handlingsplan må sees i sammenheng med andre planverk i kommunen,
særlig Kommuneplanen, Plan for psykisk helsearbeid og Boligsosial handlingsplan.
Første del av planen, kapittel 1 til og med 5, beskriver føringer og bakgrunnsbilder for
planen. Gjennom planprosessens involvering av bidragsytere fra et bredt fagområde
sammen med kunnskap blant annet fra Ungdomsundersøkelser og BrukerPlan-kartlegging,
har både utfordringsbilder, oversikt på hva kommunen og samarbeidspartnere har, og hva
som trengs å styrkes framkommet.
Planen har tre fokusområder med tilhørende underpunkter:
1. Universelle forebyggende innsatser: Folkehelse, trygg og levende by
a. Alkoholpolitikk
b. Rusforebyggende tiltak barn og unge
c. Rusforebyggende tiltak voksne
2. Tidlig (identifisering og) intervensjon, barn og unge i risiko
a. Ufødte barn som er i fare for å bli, eller blir eksponert ffor rusmidler
b. Barn som lever i familier med rusproblematikk
c. Ungdom og unge voksne som er i ferd med å utvikle rusrelaterte vansker
3. Tjenester til rusavhengige
a. Samhandling
b. Tilgjengelighet
c. Helhetlige brukerforløp
d. Tidligere intervensjon
e. Boligproblematikk
f. Brukermedvirkning og pårørendeinvolvering
Planen er bygget opp etter samme inndeling. Planen peker på sentrale faktorer som søkes
møtt med strategier og tiltak til hvert fokusområde. Tiltakene framkommer under hvert
kapittel, samt i en helhetlig tiltaksoversikt der ansvar og tidsangivelse for gjennomføring
framgår. Tiltak som fordrer tilførte ressurser må søkes innarbeidet i økonomiplanen. Planen
skal følges opp med statusrapporteringer og rullering/ evaluering i perioden.

Sandnes juni 2012
Elin Selvikvåg kommunaldirektør levekår




3. Ansvarsforhold

3.1 Kommunens ansvar
Kommunens ansvar for totalområdet i denne planen dekkes gjennom flere lovverk. Flere
av lovene er nye, gjeldende fra 1. januar 2012.

Lov om folkehelsearbeid stadfester
kommunens ansvar for å fremme helse og gode sosiale forhold, bidra til forebygging,
utjevne sosiale helseforskjeller og beskytte mot forhold som kan ha negativ innvirkning
på helsen. Kommunen har også ansvar for å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand
gjennom systematiske kartlegginger.

Ansvaret for forebygging av sykdom, skade eller
sosiale problemer framgår også i Helse- og omsorgstjenesteloven. I samme lov er det
kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester, inkludert tjenester i forhold til
rusproblematikk, befestet. Brukernes rettigheter på kommunens hjelp etter denne loven
framgår av Pasient- og brukerrettighets-loven. Kommunen har et grunnleggende ansvar
for innbyggere med rusmiddelproblemer og for å yte generelle velferdstjenester som
blant annet økonomisk bistand, aktivitets- og kvalifiseringstiltak, rett til midlertidig
botilbud og medvirkning til bolig for vanskeligstilte og helsehjelp, i tillegg til mer
spesifiserte rustjenester. Dette framgår i hhv NAV-loven og Helse- og
omsorgstjenesteloven.

Alkohollovens formål er å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av
alkoholbruk og som et ledd i dette, sikter loven på å begrense forbruket av
alkoholholdige drikkevarer. Kommunen har ansvar for å utarbeide alkoholpolitisk
handlingsplan og forvalte bevillinger for skjenking og salg av alkohol, samt kontroll av
dette.

3.2 Spesialisthelsetjenestene
Lov om spesialisthelsetjenester regulerer ansvaret til spesialisthelsetjenesten. Gjennom
endring i loven fra 1. januar 2012 har spesialisthelsetjenesten fått et forsterket ansvar for
å fremme helse og forebygge skade/ sykdom i forhold til sin målgruppe og fokusere på
folkehelse gjennom overvåking av helsetilstand og kunnskapsdeling. Videre har de ansvar
for å behandle rusmiddelproblematikk gjennom tilbud om tverrfaglig spesialisert
behandling TSB, (rusbehandling) i, og utenfor institusjon, akutthjelp og gjennom inntak i
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

 Pasientenes rett til behandling følger av
Pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriftene. Retten vurderes av
vurderingsenheter lagt til spesialisthelsetjenesten. Fastlege og kommunal helse- og
omsorgstjeneste kan henvise til slik vurdering

https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/dokumenter/planer/Rusmiddelpolitisk_handlingsplan/Rusmiddelpolitisk_handlingsplan_Sandnes_2012.pdf

onsdag 14. august 2013

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende



De skjulte straffede
Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende

Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff, straffes ikke bare den som har
begått lovbruddet, men også de som står vedkommende nær. Mange pårørende opplever at
deres livssituasjon endres dramatisk. Foruten savnet og tapet over den som for en periode er
borte, opplever mange skam, skyldfølelse og uvisshet om fremtiden. I møtet med fengselet
føler pårørende seg ofte mistenkeliggjort og maktesløse. For noen blir fengslingen den store
hemmeligheten som for enhver pris ikke må røpes. Det er kanskje ikke så overraskende at
mange pårørende blir syke.

Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) har siden 1992 gitt støtte og veiledning til pårørende
og jobbet for deres rettigheter overfor kriminalomsorgen og myndigheter forøvrig. I møtet
med pårørende ser vi hvordan fengslingens konsekvenser også rammer familiemedlemmer på
utsiden av muren. FFPs erfaring viser at de ulike belastningsfaktorene som rammer pårørende
kan føre til dårligere helse.

FFP har nylig gjennomført en større spørreundersøkelse blant pårørende. Et oppsiktsvekkende
resultat er at hele 40 % av de pårørende får dårligere helse som følge av fengslingen. Helsen
endres både psykisk og somatisk. De mest vanlige reaksjonene er hode- og nakkesmerter,
muskelsmerter/spenninger, leddsmerter, hudreaksjoner, redusert matlyst og magesmerter.
Mange sliter med søvnproblemer, depresjoner og angst. Årsakene til helseproblemene kan
være mange og sammensatte. Mange pårørende som får helseplager synes det er vanskelig å
ta dette opp med lege og hjelpeapparatet for øvrig, fordi det å være pårørende til en innsatt er
tabubelagt og stigmatisert.

De endelige resultatene fra undersøkelsen ”Pårørendes helse og livskvalitet” vil foreligge i
løpet av høsten 2006. Denne artikkelen baserer seg først og fremst på FFPs generelle
erfaringer fra vårt arbeid med pårørende.

“Smerte er midlertidig, ære varer evig.” – Ukjent


Sorg og savn
For de fleste pårørende betyr fengslingen av et familiemedlem en krise. Hvilken relasjon man
har med den fengslede er av betydning, og forandringene vil oftest være størst for de som
tidligere bodde sammen med den fengslede. En familiefar som brått blir borte fra familien vil
selvsagt oppleves som dramatisk, ikke minst for barna. Det oppleves som et tap, plutselig
forsvinner en du er glad i ut av livet ditt for kortere eller lenger tid. De pårørende blir sittende
igjen med et savn kombinert med følelsen av å ha blitt sviktet. Følelsen av skyld kan også
være sterk. ”Hva gjorde jeg feil? Kunne jeg gjort noe annerledes?” De pårørende preges også
av uvisshet om dom, kriminaliteten som førte til fengslingen og om fengsler som for de fleste
er en ukjent og fremmed verden.

Stigmatisering og hemmeligholdelse
Til tross for at den pårørende ikke selv har begått den kriminelle handlingen, opplever
allikevel mange pårørende at de selv blir stigmatisert. Den innsatte er på mange måter
skjermet bak murene, mens de pårørende må møte samfunnets reaksjoner. De må stå til rette
for skammen og må tåle fordømmelse og sosial avvisning. I saker der media viser stor
interesse vil situasjonen kunne oppleves som ekstra belastende.Det er knyttet mye tabu til det å være pårørende til en som sitter i fengsel.

 Mange pårørende
velger derfor å ikke være åpen om situasjonen. Redselen for reaksjoner fra andre fører til at
mange velger å holde på den store hemmeligheten om at en de er glad i er fengslet. Det er tøft
å hele tiden føle at man må forklare seg og stå til ansvar for det som har skjedd. Selv om de
pårørende ikke selv har gjort noe galt, bærer de byrden av den innsattes handlinger på sine
skuldre.

Mange pårørende opplever at de står svært alene i sin situasjon. Selv om det er mange som
opplever å få mye støtte av sine omgivelser, opplever også mange at mennesker rundt dem
ikke forstår. Noen blir fordømt for det valget man har tatt ved å stå ved den innsattes side. I
frykt for andres reaksjoner velger mange pårørende å isolere seg i større grad enn før de ble
pårørende.

Økonomi
Mange pårørende får dårligere økonomi som et resultat av fengslingen. Pårørende får økte
utgifter direkte knyttet til det å ha en av sine nærmeste i fengsel, for eksempel reiseutgifter i
forbindelse med besøk. I tillegg må den pårørende ofte bidra økonomisk fordi den innsattes
dagpenger ikke dekker utgifter til for eksempel klær og toalettartikler i tilstrekkelig grad.
De pårørende som i særlig grad rammes økonomisk er de som tidligere bodde sammen med
den fengslede. Dersom man er gift med en innsatt og blir alene med omsorgen for barn,
regnes man etter dagens lovverk ikke som enslig forsørger. Dette innebærer at man
ekskluderes fra støtteordninger som overgangsstønad og forsørgerbidrag. Dette skaper for
mange en svært vanskelig situasjon, og flere ser seg tvunget til å ta ut separasjon av
økonomiske grunner.

Dårlig økonomi kan få mange konsekvenser. Det er tungt å slite med bekymringer for om
man klarer å betale regninger og nødvendige utgifter. I noen tilfeller får pårørende problemer
med å opprettholde sin tilvante levestandard. Noen blir nødt til å selge bil og andre materielle
gjenstander eller flytte til rimeligere bolig.

Dårlig økonomi får også konsekvenser i forhold til pårørendes sosiale deltakelse. Det viser
seg at det er ferie og fritid det først spares inn på når økonomien blir dårligere. Dette rammer
også barnas sosiale liv. Det å ikke ha råd til å være med på aktiviteter som de opplever at
svært mange andre kan delta i, kan oppleves som svært vanskelig for et barn. I rapporten
”Fattigdom blant barn, unge og familier – et kunnskaps- og erfaringshefte” utgitt av Barne- og
likestillingsdepartementet (2006) fremheves det at sosiale begrensninger og utestenging fra
sosiale sammenhenger er en viktig del av dagens fattigdomsbilde.

Barn med foreldre i fengsel
Omlag halvparten av alle innsatte har barn. Dette innebærer at det i løpet av et år er ca. 5000
barn som opplever å ha en av foreldrene i fengsel. Barn vil kunne reagere på fengslingen på
ulike måter. Noen barn kan bli triste, mens andre kan for eksempel reagere med sinne og
fortvilelse. For noen blir fengslingen en forklaring på en situasjon de ikke har forstått. Barnets
reaksjoner kan variere i forhold til barnets alder, utviklingsnivå, tilknytning til den fengslede,
lengde på dom og type kriminalitet samt muligheten for kontakt med den fengslede.
I undersøkelsen ”Pårørendes helse og livskvalitet” fant FFP at også barna får helsemessige
konsekvenser som følge av situasjonen som pårørende. Barna kan blant annet få magesmerter, hode- og nakkesmerter, søvnproblemer, redusert matlyst, konsentrasjonsproblemer og de kan
bli redde for å være alene.

Den franske psykiateren Alain Bouregba er en av svært få som har forsket på fengslingens
konsekvenser for fangers barn. Han vektlegger at barna utsettes for en rekke risikofaktorer og
vil blant annet kunne få problemer i forhold til egen identitet, nære relasjoner og integrering i
storsamfunnet (Foredrag, Paris, mai 2005).

“Den eneste enkle dagen, var dagen igår.” – Navy Seals ordtak
FFP har erfart at det er av stor betydning for barnet hvilken støtte barnet får av sine
omgivelser. I de fleste tilfeller vil det være viktig å inkludere barnet i det som har skjedd.
Åpenhet og sannhet skaper trygghet. Ved å være åpen forteller du barnet at det er lov å snakke
om det som har skjedd. Får barnet anledning til å spørre om alt det lurer på, kan det også
bremse en løpsk fantasi. Når barnet får en forklaring på det som har skjedd, vil det også i
mindre grad selv ta på seg skyld.

Til tross for at åpenhet er viktig, har FFP erfart at mange synes det er veldig vanskelig å
fortelle at mamma eller pappa er i fengsel. Mange foreldre ønsker å beskytte barna sine ved
ikke å fortelle. I begynnelsen av fengslingen vet de pårørende ofte selv så lite om hva som har
skjedd at fraværet heller forklares med utenlandsreiser eller jobb et annet sted. Men den
forklaringen barnet får stemmer kanskje ikke med virkeligheten barnet opplever. For selv om
pappa jobber i en annen by kunne han vel ha kommet hjem til bursdagen, eller ringt hjem på
første skoledag? Og hvorfor er mamma så lei seg? Mange pårørende erfarer at det går langt
bedre å fortelle barnet sannheten enn det de fryktet. Det kan være en lettelse både for de som
forteller, og også for barnet som nå skjønner grunnen til at den de er glad i ikke lenger kan
være sammen med dem.

Møtet med fengselet
”Møte med fengselet er ikke noe du venner deg til. Det er like tungt hver gang. Møte med høye
murer og sluser tar på. Du lever med en sorg som ingen forstår” (Kvinne, sønn i fengsel, fra
undersøkelsen ”Pårørendes helse og livskvalitet”).
Kontaktmulighetene de pårørende har med den som sitter i fengsel er svært begrenset.
Kontaktmulighetene varierer fra fengsel til fengsel og avhenger blant annet av
sikkerhetsnivået i det enkelte fengsel. I et fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan pårørende
normalt besøke den innsatte en time en gang i uka, noen fengsler tillater mer. Besøkene skjer i
egne besøksrom, oftest enkelt innredet med to stoler, en sofa og et bord. Til tross for at
fengslene gjennom straffegjennomføringsloven er forpliktet til å legge til rette for barn, er en
slik tilrettelegging ofte mangelfull.

En times besøk i uka er ikke mye og legger et dårlig grunnlag for opprettholdelse av
familienettverket. Spesielt for barn er det alt for lite. Selv om straffegjennomføringsloven
tillater utvidede kontaktmuligheter for innsatte med barn, har ofte ikke fengslene kapasitet til
å tilby dette. Rammene rundt besøket er ofte stresset, unaturlig og preget av
kontrollsituasjonen. Grunnlaget for en naturlig kontakt er dårlig, muligheten for å gjøre
vanlige ting sammen er liten. På en time skal kjærlighetsforhold pleies, barna skal ha
oppmerksomhet og det skal k

FFP har erfart at pårørende takler sin livssituasjon bedre dersom de får hjelp til å håndtere og
bearbeide situasjonen. Skamfølelsen og opplevelsen av å bli stigmatisert kan gjøre møtet med
helsevesenet og hjelpeapparatet vanskelig. Langt flere enn de som tar kontakt med hjelpeapparatet ville hatt stor nytte av hjelp og støtte. Det er derfor viktig å senke terskelen for å
oppsøke hjelpeapparatet.


http://www.ffp.no/filestore/FFP_filer/Tekst_brosjyrer_og_dokumenter/Deskjultestraffede2.pdf